Internasjonalt samarbeid i Arktis
Internasjonale avtaler
1996: Norge blir medlem i Arktisk Råd ved stiftelsen. Sekretariatssetet flyttes snart til Norge permanent.
1992: Norge og Russland undertegner en avtale om å utvikle et samarbeid på miljøvernområdet.
1973: Norge undertegner den internasjonale isbjørnavtalen.
Som en oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold utarbeides det en strategi for bevaring av det biologiske mangfoldet i Arktis, samt at det arbeides med en regional handlingsplan for vern av det marine miljø.
Arktisk råd
Arktisk råd
En ministerkonferanse i 1991 la grunnlaget for et utvidet regionalt miljøvernsamarbeid, og i 1996 ble Arktisk råd etablert.
Medlemmene er Norge, Sverige, Finland, Danmark/Grønland, Island, USA, Canada og Russland, samt representanter for urbefolkningsgruppene i Arktis.
Sekretariatet har kontorer hos
Denne regionale samarbeidsorganisasjonen er et forum for samarbeid innen hele bredden av emner relatert til bærekraftig utvikling, fra økonomi og miljø til hvordan en best kan legge til rette for de sosiale behovene til befolkningen i nordområdene.
En overordnet målsetting for arbeidet til Arktisk råd er altså bærekraftig utvikling. Norge vil arbeide for at rådet blir et sentralt forum for videreutvikling av det arktiske miljøvernsamarbeidet, og for å sikre at videre økonomisk utvikling i nord skjer innenfor de rammer som naturen setter.
Seks arbeidsgrupper utgjør miljøsamarbeidet til Arktisk råd:
- AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) overvåker tilstanden i det arktiske miljø
- ACAP (Arctic Contaminants Action Programme) arbeider for å redusere utslipp og spredning av forurensning i Arktis
- PAME (Protection of Arctic Marine Environment) arbeider for vern av det marine miljøet i Arktis
- CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) skal bidra til å bevare arktisk flora og fauna, deres mangfold og leveområder
- EPPR (Emergency Prevention, Preparedness and Response) er et krisehåndteringsprogram for miljøkatastrofer i Arktis
- SDWG (Sustainable Development Working Group) skal fremme bærekraftig økonomi, kultur og helse i Arktis
ACIA og NorACIA
Arktisk råd har gjennom arbeidsgruppene AMAP og CAFF, og i samarbeid med International Arctic Science Committee (IASC), gjennomført en omfattende analyse av klimaendringene i Arktis; «Arctic Climate Impact Assessment» (ACIA).
ACIA ser både på virkningene for nordområdene og verden for øvrig. Arbeidet foregikk i perioden 2001-2004, og studieområdet inkluderte Nord-Norge og Svalbard med tilhørende havområder.
NorACIA er ACIAs nasjonale program i Norge, og har fulgt opp anbefalingene fra ACIA-arbeidet.
Norsk-russisk miljøsamarbeid
Arbeidet har så langt omfattet:
- tiltak mot radioaktiv forurensning
- utvikling av «Renere produksjon»
- naturvern og bevaring av biologisk mangfold
- bevaring av natur- og kulturarv
- forvaltning av økosystemer til havs og til lands inkludert konsekvensutredninger
- forebygging av oljesøl og styrket oljevernberedskap
- bedret informasjonsutveksling om oljetransporter
Gjennom Den blandede norsk-russiske miljøvernkommisjonen ble samarbeidet utviklet på grunnlag av tilråding fra særskilt opprettede ekspertgrupper. Miljøverndepartementet i de to landene leder dette samarbeidet som har tradisjoner tilbake til 1988, da Norge og Sovjetunionen første gang undertegnet en miljøavtale. Samarbeidet på bilateralt nivå gjennomføres i Arkhangelsk oblast og Murmansk oblast, Republikken Karelen, Nenets autonome område og Republikken Komi.
Den praktiske oppfølgingen av kommisjonens arbeidsprogram gjennomføres på oppdrag fra Miljøverndepartementet av:
- Norsk Polarinstitutt
- Direktoratet for naturforvaltning
- Statens forurensningstilsyn
- Riksantikvaren
- Statens Strålevern
- Fylkesmannen i Finnmark
- Norges Sivilingeniørers Forening gjennom Program for renere produksjon
Fra russisk side ledes arbeidet av føderale myndigheter representert ved Naturressursdepartementet og med representanter fra regionale og lokale myndigheter samt ulike faglige institusjoner.
Samarbeidet under miljøvernkommisjonen er hovedsaklig sentrert om reduksjon av forurensning og øvrig påvirkning av miljøet fra offentlig og privat virksomhet. Ulike prosjekter er organisert gjennom disse samarbeidsområdene. På det 10. møtet kommisjonen avholdt i oktober 2003 i Syktyvkar, Republikken Komi, ble samarbeid innenfor marint miljø særskilt framhevet. Dette reflekterer den tiltagende petroleumsaktiviteten og skipstrafikken i Barentshavet og understreker viktigheten av å beskytte renheten, biologisk mangfold og de rike fiskebestandene og sjøfuglbestandene i området.
I 2009 ble en felles norsk-russisk miljøstatusrapport for Barentshavet lagt fram for første gang.
Kontaktpersoner hos Polarinstituttet
- Rådgiver John Richard Hansen
- Avdelingsdirektør Bjørn Fossli Johansen
Isbjørnavtalen
Isbjørn behandles forskjellig fra andre bjørner fordi forvaltningen av arten styres av en internasjonal overnskomst for bevaring av isbjørn – «isbjørnavtalen» – som ble undertegnet i Oslo i 1973. I henhold til avtalen forplikter Norge og de øvrige fire samarbeidspartene Canada, USA, Danmark og Russland seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte de økosystemer isbjørnen er en del av.
Gjennom forumet IUCN/SSC Polar Bear Specialist Group (PBSG) møtes isbjørnspesialister fra partslandene jevnlig for å diskutere forskning og forvaltning av isbjørnen i Arktis.
Spesiell oppmerksomhet vies isbjørnens livsmiljø, som hi og næringsområder og trekkvaner.
Landene skal, på basis av de best foreliggende vitenskapelige data, forvalte isbjørnbestanden på en måte som er god ut fra bevaringshensyn. Avtalen pålegger landene å gjennomføre nasjonale forskningsprogrammer, utveksle informasjon og koordinere forskningen.
Den internasjonale isbjørnavtalen er en av meget få eksisterende avtaler om arktisk miljøsamarbeid som omfatter flere land.