Forlandet nasjonalpark

Nasjonalparken dekker hele den langstrakte øya Prins Karls Forland. Spesielt vestsiden av øya er påvirket av den relativt varme vest-Spitsbergenstrømmen. Øya er nesten delt i to av den lange, lave Forlandssletta. Nord for denne strandflaten strekker det seg en storslagen alpin fjellrekke mot øyas nordligste punkt Fuglehuken.

Fuglehuken, Prins Karls Forland

Bilde fra Fuglehuken, Prins Karls Forland. Nasjonalpark dekker hele øya Prins Karls Forland. Formålet med fredningen er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt naturområde på land og i sjøen. Foto: Eva Fuglei, Norsk Polarinstitutt

Vestsiden av fjellrekka karakteriseres med tildels store, sammenhengende strandflater og en rekke fuglefjell, mens østsiden særpreges av imponerende, bratte isbreer og en strandlinje som er brutt opp av brefronter. Strandflatene på vestkysten har tildels velutviklede strandvollavsetninger, og det finnes en rekke steinbreer i fjellsidene.

Parken har verdens nordligste registrerte hekkekoloni av lomvi, og er kjerneområde for verdens nordligste steinkobbebestand. Plankeholmane og Forlandsøyane er begge fuglereservater som ligger innenfor verneområdet, med betydelige hekkebestander av ærfugl og gjess.

Forlandet ligger geografisk sentralt i forhold til trafikk nordover langs kysten av Spitsbergen. Det er en god del skipstrafikk både på utsiden og innsiden av øya, men lite ferdsel på land.

I 2008 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av kulturminnene i nasjonalparken, som har en rekke spor fra norsk og russisk hval- og overvintringsfangst. Det finnes også et fransk flyvrak fra 1960-tallet her.