Hopen naturreservat

Hopen er ei lang, smal øy som stikker opp av havet ca. 10 mil sørøst for Edgeøya. Her er det store fuglefjell. I vintre med normale isforhold er Hopen et viktig hiområde for isbjørn. Forskning fra de seneste årene viser at Hopen, i tillegg til Kong Karls Land, er det viktigste hiområdet for isbjørner på Svalbard. Øya ble fredet som naturreservat i 2003. Hopen har store naturfaglige verdier, men også kulturminner fra gammel tid. Øya huser en viktig meteorologisk stasjon med helårlig bosetning.

Kart av Hopen

Kart: Norsk Polarinstitutt

Våren 1996 ble det registrert 35 isbjørnhi på øya, som bare er 47 km². De årene det finnes drivis er områdene rundt øya viktig jaktterreng for isbjørnen. Den internasjonale isbjørnavtalen fra 1973 forplikter Norge til å bevare isbjørnens habitat, med spesiell vekt på hi-, jakt- og migrasjonsområder.

Hopen er også på listen over viktige fugleområder i Europa, blant annet på grunn av store kolonier av polarlomvi og krykkje. En viktig svømmerute for polarlomvien går fra øyas nordligste punkt. De grunne havområdene rundt Hopen er antatt viktige leveområder for hvalross i vinterhalvåret, og på sydspissen av øya er det et par hvileplasser for hvalross.

Geomorfologisk er øya særpreget med sin spesielle langstrakte og klippeaktige form. Thor Iversens varder ble reist i 1924, og utgjør sammen med fem fredete fangsthytter viktige kulturminner på øya.