Svalbard

Kart: Norsk Polarinstitutt

Til Svalbard hører Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya, Kong Karls Land, Hopen, Prins Karls Forland, Bjørnøya og alle andre øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og 10° og 35° østlig lengde. Landarealet er på ca 61.020 km², noe som omtrent tilsvarer Troms og Nordland til sammen. Havarealet som omgir øyene ut til territorialgrensen på 12 nautiske mil utgjør 90 700 km².

Se detaljert kart over Svalbard i vår nett-tjeneste «Svalbardkartet»

Så mye som 60 prosent av landarealene har isdekke, og mindre enn ti prosent har vegetasjon. Svalbard er omringet av et grunt sokkelhav. Gjennomsnittsdybden i Barentshavet er 230 meter, og de grunneste områdene er mellom Bjørnøya og Edgeøya. Vest og nord for Svalbard stuper dypet i Norskehavet og Polhavet ned til mer enn 2000 meter.

Da det fortsatt ble drevet omfattende fangst på Svalbard fram mot 2.verdenskrig var det fangstfolk i de fleste fangstterreng på øygruppa. Forskning, ekspedisjoner og bergverksdrift har også etterlatt seg spor i landskapet. På Spitsbergen finnes de faste bosetningene Longyearbyen, Barentsburg, Ny-Ålesund og Sveagruva. I tillegg er det mindre forskningsstasjoner og meteorologiske stasjoner i Hornsund, på Hopen og på Bjørnøya.

Les mer om områdene på Svalbard

For turister og besøkende

«Cruisehåndbok for Svalbard» er en kvalitetssikret informasjonkilde til Svalbards naturforhold, historie og kulturminner. Informasjonen er spesielt rettet mot deg som ferdes langs Svalbards kyster med båt.

Miljø

Miljøstatus Svalbard er et nettsted med fokus på dagens miljøsituasjon på Svalbard, og belyser forurensning, friluftsliv, kulturminner, naturområdene, klima, turisme og ferdsel, dyr og planter, internasjonalt samarbeid og bosetningen på øygruppa.

Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) er et prosjekt som overvåker miljøet på Svalbard og Jan Mayen – i atmosfæren, på landjorda og i havområdene rundt. De data som blir samlet inn i forbindelse med MOSJ gir oss en bedre forståelse for miljøtilstanden på øygruppa og hvilke arter eller områder som er særlig utsatt.

Klima

Mittag-Lefflerbreen ligger mellom Dicksonland, Olav V Land og Ny-Friesland i Wijdefjorden, innerst i Austfjorden på Svalbard. Isbreer er viktige indikatorer på global oppvarming, og kan gi oss mulige svar på hvordan klimaet var for så langt tilbake som hundretusener av år siden. Foto: Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt

Hyppige lavtrykkpassasjer og det varme atlanterhavsvannet gjør at klimaet på Svalbard er mildere enn i andre områder på samme breddegrad. Årsmiddeltemperaturen i Longyearbyen er -4°C, men klimaforskjellene på øygruppa er store. Høyeste målte temperatur på Svalbard er 21,3°C, og den laveste minus 46,3°C. Stri vind er vanlig i vinterhalvåret, mens tåke er et typisk sommerfenomen. Det er lite nedbør, i Longyearbyen mindre enn i de tørreste områdene på fastlandet. Longyearbyen har midnattsol fra 20. april til 23. august og mørketid fra 26. oktober til 15. februar.

Fjordene og havområdene nord og øst av Svalbard er islagt 8-9 måneder i året, mens fjordene på vestsida av Spitsbergen kan være isfrie store deler av vinteren. Mesteparten av nedbøren på Svalbard kommer med polare østavinder fra Barentshavet, og det faller tre ganger så mye nedbør på sørøstkysten av Spitsbergen som i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Svalbard har et permafrostlag som går ned til 450 meter. Om sommeren tiner bare det øverste laget av jordsmonnet, ned til maksimalt 1 meter.

Svalbardtraktaten

En islagt sovjetisk kullgruve i Barentsburg, 1932. Svalbardtraktaten åpnet for lik rett til virksomhet på øygruppa for alle borgere fra land som undertegnet den. Foto: Norsk Polarinstitutt

Svalbardtraktaten ble undertegnet i Paris 9. februar 1920, og gir Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Svalbardtraktaten trådte i kraft 14. august 1925, og ifølge lov av 17. juli 1925 er Svalbard en del av Kongeriket Norge. Samtidig gir traktaten andre stater omfattende rettigheter. Borgere fra land som har undertegnet traktaten har samme rett som norske borgere til å drive industri, bergverk, fiske og fangst, maritim og kommersiell virksomhet. Traktaten bestemmer at de skattene som innkreves på Svalbard skal benyttes på øygruppa. Militær virksomhet er ikke tillatt.

Verneområder

De første planene om områdevern på Svalbard ble lansert i 1914. Så tidlig som i 1932 ble det opprettet to plantefredningsområder. I 1973 ble det opprettet tre nasjonalparker, to naturreservater og 15 fuglereservater. Moffen naturreservat ble opprettet i 1983. I 2003 ble de to plantefredningsområdene fra 1932 og ett fra 1984 opphevet. Samme år (2003) ble tre nye nasjonalparker, to naturreservater og ett geotopvernområde opprettet. Den siste nasjonalparken Indre Wijdefjorden ble opprettet i 2005.

I dag omfatter naturvernområdene på Svalbard til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca. 85 prosent av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil er nå vernet.

Svalbard har i dag 29 naturvernområder. Disse områdene er forankret i medhold til av Svalbardmiljøloven som trådte i kraft 1. juli 2002.