Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark

Nasjonalparken dekker det nordvestre hjørnet av Spitsbergen. Området karakteriseres av store innlandsbreer og et typisk alpint landskap, og er full av spektakulære kontraster – fra frodige områder til nakne morener, nunatakker og isbreer som stuper i sjøen.

Hvalrosskoloni på Moffen

En hvalrosskoloni på Moffen. Forskningsfartøyet «Lance» i bakgrunnen. Foto: Bertran Kiil, Norsk Polarinstitutt

På Reinsdyrflya og Mitrahalvøya finner vi store strandflater med strandvollavsetninger. Kystområdene påvirkes av den relativt varme vest-Spitsbergenstrømmen, og vestkysten er stort sett isfri hele året.

Foruten tallrike sjøfuglkolonier finnes gode bestander av gjess og fjellrev og liggeplasser for hvalross. Det er flere attraktive røyevassdrag innenfor parken samt særegenheter som de varme kildene og rester av kvartære vulkaner i Bockfjorden. Flere plantearter har sine eneste forekomster på Svalbard ved disse kildene. Innenfor parken ligger fuglereservatene Guissezholmen, Skorpa og Moseøya, samt naturreservatet Moffen, alle med høye tettheter av hekkende ærfugl og gjess.

Kulturminner

Virgohamna på Svalbard

Engelskmannen Arnold Pike satte opp et prefabrikert hus i Virgohamna på Danskøya i 1888, som kun er et av mange kulturminner i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Foto: Harald Faste Aas, Norsk Polarinstitutt

Området har betydelige kulturhistoriske verdier med en konsentrasjon av viktige lokaliteter fra hvalfangstperioden. Dessuten finnes russiske og norske stasjoner for tradisjonell overvintringsfangst:. Den kanskje mest berømte lokaliteten, Virgohavna, var utgangspunkt for den svenske ingeniøren Salomon August Andrée som i 1897 forsøkte å nå Nordpolen med ballongen "Ørnen". En kan ennå se rester etter denne ekspedisjonen som endte i tragedie.

Nasjonalparken har en betydelig turisttrafikk i sommersesongen, og vegetasjon og kulturminner nær enkelte ilandstigningspunkter og permanente leirplasser er utsatt for betydelig lokal slitasje.