Blåhval (Balaenoptera musculus)

Blåhvalen er det største dyret som noen gang har levd på jorda. På den nordlige halvkule blir de 24–28 meter lange og har en beregnet vekt på opptil 200 tonn. Blåsten er svært markant og kan være opp til 12 meter høy. Blåhvalen finnes i alle verdenshav, men er relativt sjelden i det nordlige Atlanterhavet, bortsett fra ved Azorene og Island. De vandrer nordover om sommeren og sørover til mer tempererte områder om vinteren. Disse vandringene foregår antakelig langt til havs siden dyrene sjelden observeres langs kysten.

Blåhval

Blåhval. Foto: Kit Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Fargemønsteret består av lysere og mørkere skifergrå flekker, som kan synes blå når man ser dem gjennom vannet. Dette mønsteret varierer mye fra dyr til dyr, men uansett er blåhvalene mye lysere i utseende enn de andre hvalartene i finnhvalfamilien. Noen dyr har en markert V-formet kam som går fra blåsehullet og sentralt bakover som hos finnhval, mens andre individer mangler denne kammen.

De har en spissere og mer avlang form samt et bredere og mer U-formet hode enn de andre hvalene i finnhvalgruppen. Foran blåsehullet oppe på hodet er det en markert kam som strekker seg i rett linje fram til overkjeven. Blåhvalene har 60–90 bukfurer. Ryggfinnen er relativt mindre og sitter lengre bak på kroppen enn hos de andre hvalene i finnhvalfamilien.

Blåsten er svært markant og kan være opp til 12 meter høy.

Rundt 20 % av blåhvalene i Atlanterhavet viser halefinnen når de dykker. Bakkanten av finnen er nokså rett med et innsnitt på midten.

Utbredelse

Blåhvalen finnes i alle verdenshav. Den er relativt sjelden i det nordlige Atlanterhavet bortsett fra ved Azorene og Island. Den påtreffes så langt nord som Baffinbukta i det vestre Atlanterhavet og Spitsbergen i det østre. Man vet ikke mye om vandringsmønsteret til disse hvalene. De vandrer nordover om sommeren og sørover til mer tempererte områder om vinteren. Disse vandringene foregår antakelig langt til havs siden dyrene sjelden observeres langs kysten.

Økologi

Man har ikke gode bestandsoverslag for denne arten, men regner med at det finnes rundt 6000 dyr totalt og at det er mellom 600 og 1500 i det nordlige Atlanterhavet. Blåhvalene sees oftest alene, av og til i par, og i enkelte områder med mye mat kan man finne enda flere samlet.

Hvalene kommuniserer ved hjelp av en rekke lavfrekvente infrasoniske (ikke hørbare for mennesker) lyder. Det er derfor mulig vi undervurderer hvor sosialt anlagte de er, da disse lydene kan oppfanges på hundrevis av kilometers hold.

Blåhval svømmer vanligvis med en fart på 3–6 kilometer i timen når de spiser, men kan over korte strekk komme opp i 30 kilometer i timen. Krill er hovedbyttedyret til blåhvalene, og utbredelsen til krillen bestemmer i stor grad utbredelsen av denne hvalarten. På dagtid dykker de gjerne ned til rundt 100 meter og tar til seg av store ansamlinger med byttedyr. Dykkene varer gjerne mellom 8 og 15 minutter. Om kvelden vandrer krillen til overflata, og da kan man se blåhval svømme i overflaten med åpen munn og skuffe innpå med mat.

For blåhval er spekkhoggere den eneste kjente predatoren.

Livshistorie og reproduksjon

Blåhvalene føder i vintermånedene etter en 10–12 måneders lang svangerskapsperiode. Paringen foregår om høsten. Kalvene er 6–7 meter lange ved fødselen og dier mora i sju måneder. Man vet lite om reproduksjonen til denne hvalarten. Hunnene blir kjønnsmodne ved 8–10-årsalderen, og hannene når de er to til tre år eldre enn dette. Man antar at dyrene kan bli i hvert fall 80–90 år gamle.

Forvaltningsstatus og overvåkning

Blåhvalene ble nesten utryddet som følge av kommersiell hvalfangst. Over 10 000 dyr ble tatt bare i det nordlige Atlanterhavet, og hundretusener av individer ble fanget i Sørishavet.

Blåhvalen ble fredet over hele verden i 1966, men den betraktes fortsatt som en truet art. Det har vært en markant økning i antall rapporter om observerte blåhval i Svalbard-området de senere år med hele 63 observasjoner i 2012. Mange av disse rapportene er helt sikkert fra ulike båter som observerer et og samme individ, men vi tror også at økningen skyldes at det faktisk er blitt flere av denne hvalarten på Svalbard.

MOSJ-indikatorer (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen):

Venter på resultater fra MOSJ…