Feltarbeid med sel og hval sommeren 2016

Som så mange sommere før har vi også i år hatt en runde langs Svalbards kyster med seilskuta «Meridian» som base på leting etter ulike sel- og hvalarter. I år var det særlig hvithval og ringsel som stod i fokus, pluss at vi tar prøver av alle større hvalarter vi måtte treffe på vår vei.

Guttorm Christensen, Espen Lydersen, Oddmund Isaksen, Kit Kovacs, Jade Vacquie-Garcia, og Christian Lydersen.

Deltakere på første del av toktet. Fra venstre: Guttorm Christensen (Akvaplan-niva), Espen Lydersen (Høgskolen i Sørøst-Norge), legendarisk ishavskaptein Oddmund Isaksen (Akvaplan-niva), Kit Kovacs (Norsk Polarinstitutt), Jade Vacquie-Garcia (Norsk Polarinstitutt), og Christian Lydersen (Norsk Polarinstitutt). Foto: Jade Vacquie-Garcia / Norsk Polarinstitutt

Martin Haupt, Kit Kovacs og Marie-Anne Blanchet

På andre del av toktet ble Guttorm og Espen byttet ut med Martin Haupt (African Wildlife Tracking, Sør-Afrika) til venstre for Kit på bildet og Marie-Anne Blanchet (Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet) til høyre for Kit. Foto: Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Vi oppholdt oss innenfor et ganske begrenset område på vestsiden av Spitsbergen hele perioden, og mesteparten av tiden ble brukt til å leite opp hvithval.

Hvithval

Hvithvalprosjektet vårt er del av et større prosjekt, hvor også andre hvalarter studeres. (Ice whales, finansiert av Norges forskningsråd.)

Når en gruppe hvithval observeres setter vi ut ei not fra land et stykke foran hvalene. Vi forsøker så å drive dyrene mot nota ved hjelp av en gummibåt, og kjører på en slik måte at vi bare får 1, ev. 2 dyr inn på en gang. Selv om dette er små hvaler veier de ofte over 1000 kg, så ett individ av gangen er mer enn nok å hanskes med.

I havet ved strandlinja kontrolleres en hvithval av fire personer ved hjelp av en stropp i halefinnen og en håv over hodet.

For å kontrollere hvalen mens vi tar ulike mål og prøver, fester vi et tau rundt halerota og trer en håv over hodet på den. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Fem personer håndterer en hvithval i havet ved strandlinja.

Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Fem personer håndterer en hvithval i havet ved strandlinja.

Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Tre personer greier en not på stranda.

Etter at hvalen er satt fri er det alltid mye arbeid med å få fangstnota reparert og klar til nye oppdra. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Når vi har fått en hval i nota er det som oftest masse styr med å få den frigjort. Deretter fester vi et tau rundt halerota og trer en håv over hodet på den. På denne måten kontrolleres hvalen mens vi tar ulike mål og prøver.

Vi måler lengde og omkrets (som brukes til å beregne vekten av dyret), så tar vi blod- og spekkprøver til en hel rekke undersøkelser. Bl.a. ser vi på diett, ulike økotoksologiske (miljøgiftsrelaterte) undersøkelser og generell helsetilstand. For sistnevnte tar vi også skinnprøver og prøver fra blåsten til hvalene.

Deretter får de påmontert måleutstyr som via en satellittsender forteller oss hvor dyrene vandrer og om hvor dypt og lenge de dykker. Temperaturen i vannmassene dyrene dykker i måles også.

Når vi så har fått ut en hval med sender kan vi følge dette individet. Vi bruker denne informasjonen til å lete opp flokken igjen, for om mulig å kunne fange flere dyr fra denne gruppen. Flere av hvithvalene vi fanget i år ble sporet opp på denne måten.

Hvithval i flokk bryter havoverflaten.

En av våre instrumenterte hvithvaler er tilbake i flokken sin midt ute i Isfjorden. Det er alltid flott å se at hvalen er tilbake med vennene sine og at senderen sitter som den skal. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Ringsel

To personer i gummibåt drar ei not med en fanget ringsel i over båtripa.

Selene fanges i garn. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Vi fanget også ringsel på dette toktet, og disse ble instrumentert med satellittsendere som gjør CTD-målinger av vannmassene dyrene dykker i, sender GPS-posisjoner av hvor dyrene er, og sender dette via satellittsystemet Argos.

Vi får da samlet inn en rekke hydrografiske data med god posisjonering, og vi håper at selene vil oppholde seg mye foran brefronter – noe tidligere undersøkelser har vist at de gjør. Dette er en del av Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystemer (ICE) sin nye satsing på hva som forgår foran brefronter, samt også finansiert av et NFR-prosjekt, TIdewater Glacier Retreat Impact on Fjord circulation and ecosystems (TIGRIF), ledet av Jack Kohler ved Polarinstituttet.

To forskere holder en ringsel under kontroll på stranda, mens en tredje fester et instrument på ryggen til selen.

Foto: Jade Vacquie-Garcia / Norsk Polarinstitutt

Ringsel på stranda blant flere personer. Selen har fått et instrument festet på ryggen.

Senderne limes fast til hårene på ryggen til dyret. Disse vil da falle av igjen neste år, når selen har sin årlige hårfelling. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Ringsel i havet, med måleinstrument festet på ryggen.

Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Større hvaler

Som nevnt tidligere tar vi også prøver fra større hvaler.

Vi bruker en armbrøst med en pil som har et biopsirør i enden. Fra dette får vi samlet inn en ca. 10 cm lang skinn- og spekkprøve som gir oss materiale til å undersøke genetikk, diett og forurensingsnivå hos hvalen.

Forskere i gummibåt ved siden av en blåhval som bryter overflaten på havet.

Her tar vi prøve fra en blåhval. Det må sies at det er en fantastisk opplevelse å være så nær disse enorme dyrene. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt

Så igjen har vi hatt en svært vellykket feltsesong med mye nytt materiale samlet inn, og som vanlig har stemningen ombord vært topp hele veien.

Hilsen
Kit og Christian

Christian Lydersen kjører gummibåt. Kit Kovacs er passasjer.

Foto: Jade Vacquie-Garcia / Norsk Polarinstitutt