Livet på kanten

I dag er det vår siste dag på dette isflaket. Dette må være et av verdens mest studerte isflak. I 7 uker har forskere krysset det, boret i det, målt det og tatt prøver fra det. Vi har ikke bare studert selve isflaket og snøen oppå, men også luften over isen og vannet under.

Lance ved en åpen råk i isen i Arktis, heisekranen er i sving med å løfte noe utstyr på eller fra isen.

Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt

Vi har levd på kanten de siste dagene. Isflaket vårt har drevet sørover, til tider i 1,1 knops fart, og til slutt ble det en del av iskantsonen. I løpet av 5. skift har vi i hovedsak drevet over Yermak-platået, og vi har nå ankommet den vestlige kanten av platået. Under oss ligger en brå avgrunn. Dybden på 500–600 meter, som vi hadde i krysningen av platået, økte plutselig til 2200 meter.

Det er mye mer liv og aktivitet i iskantsonen enn i det indre området av isdekket. Kraftig bris fra nord har kastet rundt på isen, og råker har kontinuerlig åpnet og lukket seg de siste dagene.

Til slutt befant vi oss også midt i isbjørnens «motorvei», med besøk av nysgjerrige bjørner opptil flere gnager om dagen. De virket særlig begeistret for de røde stakene våre. Vi ser også mer sjøfugl, og observasjoner av havhest, krykkje, ismåke, og lomvi er nå helt vanlig.

I morgen tidlig drar vi tilbake mot isen nord for Svalbard for å finne et nytt isflak å studere – og også for å ønske forskerne på 6. skift velkommen om bord.

Satellittbilde av den arktiske isen, med Lances posisjonslinje per 11. juni 2015.

Satellittbilde, 11. juni 2015. Foto: RADARSAT-2 © MacDonald, Dettwiler and Associates