Ønsker for isflakets "siste reise"

Leg 6 er godt i gang. Mannskapsskiftet gikk som smurt med god hjelp fra helikopteret Super Puma og den kompetente besetning ombord. Flyforholdene var også gode, og på N80 27 møtte vi på den første isen og når vi nådde N80 40 ble isflakene tettere og større.

Målinger av havistykkelse langs et langt transekt i området rundt «Lance».

Målinger av havistykkelse langs et langt transekt i området rundt «Lance». Foto: Marcel Nicolaus / Alfred Wegener Institutt

Forskeren og mannskapet på Lance har allerede rukket å etablere en ny forskningsleir og nesten alle instrumentene ble installert på bare en ettermiddag. Ganske forskjellig fra i januar når vi brukte en hel uke på å gjøre det samme, dog har vi nå andre arbeidsforhold med 24 timers dagslys og mildere temperaturer.

Nå som vi er på N81 06 er vi ca 36 km fra iskanten og ved et ganske stort og solid isflak. Med dagens drift på opp til 1,8 km / t vil vi snart drive ubehagelig nært iskanten med stadig varmere vann og dønninger fra det åpne havet rett sør for oss. Sistnevnte er vår fiende og førstnevnte er vår venn.

Det høres kanskje rart for utenforstående men vi ønsker at isflaket skal ende sine dager mens våre instrumenter dokumentere prosessene og mens isen smelter nedenfra og opp. Bølger kan risikere å bryte isflaket fra hverandre og gjøre at vi må hente instrumentene fra isflaket og da mister vi data fra siste fase av isflakets liv.

Så i mellomtiden håper vi på østlig vind, vestlig drift, varmt vann under isen og solfylt himmel.

Alt vel om bord!

Hilsen toktleder Harald Steen, Norsk Polarinstitutt