Fra PlayStation-labben til No Man’s Land

Å komme ombord på «Lance», og hoppe inn i eksperimenter som allerede hadde gått i flere uker, innebærer å lære seg det særegne språket som brukes her. Det handler ikke om hvorvidt det prates mest norsk eller engelsk, men mer om alle navn og forkortelser som jeg aldri hadde hørt før, og som jeg neppe blir å trenge igjen. De vil sannsynligvis alltid vil minne meg om N-ICE2015.

Flere steder ombord og på isflaket er gitt unike navn; noen ganske rare, andre artige, og alle tjener de samme formål: at vi som er her skal vite hvor finner både mennesker og ting – etter at vi har lært oss dette nye vokabularet.

På morgenmøtene blir dagens aktiviteter og gjøremål for de ulike gruppene presentert og koordinert. Hver gruppe trenger tross alt en PBG (altså en isbjørnvakt) for å arbeide på isen. Ikke at PBG er den første forkortelsen vi møter i løpet av dagen. Etter gjennomgang av været, starter WP1 med sine TIC-sjekker og ulike MSS-kast i Weatherhaven.

Så hvem gjør hva? Vel, WP1, det er Work Package 1: Oseanografigruppen. De går hverken til himmels eller til helvete, men til teltet/hytta deres, som kalles for Weatherhaven – rett og slett fordi dette er merkenavnet og står skrevet på et stort klistremerke på utsiden. Inne i teltet er det et hull som de kan senke mikrostruktursonden (MSS) sin ned gjennom. Den består av en rekke instrumenter som måler vannmasseegenskaper i svært høy vertikal og tidsmessig oppløsning – mikrostrukturen.

Dette viser oss hvor mye varme som bringes til isen og som potensielt kan smelte den. De må også sjekke turbulensinstrument-klyngen sin, TIC, som er installert under havisen nær Weatherhaven.

I forrige uke gjorde de til og med en MSS-maraton, som betyr at de kjørte MSS-målinger hele dagen lang.

Vel tilbake om bord forsvinner de kanskje inn i -labben. Opprinnelig, eller på andre tokt, var dette rommet ment å være et oppholdsrom for alle, og det er riktignok en PlayStation der. Men for et par dager siden ble et høypresisjons salinometer satt opp der, og rommet ble dermed PlayStation-labben.

Værmast og turbulens- og strålingssensorer på drivisen i Arktis.

Supersiten må sjekkes hver morgen. Hovedinstallasjoner er værmasten og turbulens- og strålingssensorer. Foto: Norsk Polarinstitutt

Supersite-sjekker er en av de rutinemessige tingene til WP2 – det er Work Package 2: Atmosfæregruppen. Supersiten er en feltlokasjon hvor du finner turbulensmasta (litt som en TIC, men opp ned) og værmasta. Instrumentene der og deres datastrømmer må kontrolleres daglig.

Ute på isen må alle passe på å ikke krysse Line of death. Langs denne linja måles overflatestråling, og enhver forstyrrelse eller ødeleggelse må unngås. Området bak Line of Death er altså en streng ferdselsforbudssone.

The Beast er også ute på isen og beredt. Dette varmtvannsboresystemet brukes for å bore store hull inn i isen og når tiden for tilbaketrekning måtte komme, og det er det viktig å få instrumentene ut raskt.

Rom ombord på et skipet Lance, overaller henger til tørk.

No Man’s Land på nedre dekk ombord på «Lance». Her er det meste av utendørsutstyr lagret og hengt opp til tørk. Foto: Norsk Polarinstitutt

Før noen går ut på isen må de kle seg godt og etter forholdene. Alle våre uteklær og mye av sikkerhetsutstyret er lagret i No Man’s Land, et rom på nedre dekk som ser ut som et stort omkledningsrom. Her henger våre Regatta-dresser, disse sorte/gule kjeledressene, samt sko, hansker, etc. til tørk.

Så, når du har gjort deg kjent med alle disse begrepene, da er du også klar for en dag på isen og du kan omsider forstå det som blir sagt over radioen!

Satellittbilde av den arktiske isen, med Lances posisjonslinje per 22. juni 2015.

Satellittbilde, 22. juni 2015. Foto: RADARSAT-2 © MacDonald, Dettwiler and Associates