De små, levende organismene

Vi er ikke alene her ute. I tillegg til sporadiske besøk av den majestetiske Kongen av Arktis, isbjørnen, og den vaktsomme flyvingen til forskjellige arktiske sjøfugler, er det ikke mye levende å se her oppe i det høye nord. Men vi, biologigruppa ombord på «Lance», vet at det er ørsmå dyr og planter der ute som vokser og trives i de mest utenkelige leveområder.

4 forskere på isen i Arktis, med skipet Lance i bakgrunnen.

Biologigruppa på de 2 siste delene av toktet. Fra venstre til høyre: Lasse, CJ, Allison, Hanna og Mar.

Vi vet at det er encellede alger som lever i vannet og i isen (fytoplankton/planteplankton og isalger). Og vi vet også at det er små rekelignende dyr der (zooplankton/dyreplankton) som liker å spise algene.

Siden fytoplankton og isalger er bitte små og ikke kan ses med det blotte øye, må vi spørre oss selv noen spørsmål for at vi skal finne dem: «Hvis jeg var en arktisk isalge, hvor ville jeg ønske å bo? Jeg liker sollys og næringsstoffer (min mat), og mine fiender er sterke havstrømmer og dyreplankton som beiter på meg.»

Tykk is og snø hindrer sollyset fra å komme ned i havvannet, hvor næringsstoffene og beitedyrene befinner seg. Isalger finnes derfor vanligvis i høyere konsentrasjoner på undersiden av havisen, men i løpet av våre observasjoner på våre isflak, under 5. og 6. skift på N-ICE2015, har vi oppdaget grønnbrune lag av alger som lever godt i svært varierte miljøer. Vi fant dem for eksempel på forhøyninger og under snøen i områder med vannoversvømmelse.

I tillegg til å ta prøver og måle mange biologiske parametere i disse samfunnene (hvor mye karbon de binder, hvilke pigmenter de har, hvor mye sollys de tar opp, osv.), intervjuet vi dem og spurte dem hvorfor de liker å bo i disse sære omgivelsene. Her ser du hva de svarte:

Phaeocystis fra Kongeriket Vannsøyle

Phaeocystis

Phaeocystis sp. fra vannsøylen. Foto: Lasse Olsen / Norsk Polarinstitutt

Jeg er kongen av vannsøyla. Jeg kan vokse raskt, til og med når lyset er dårlig, og jeg benytter meg av de rike næringskildene som finnes. Havstrømmer tar meg med rundt omkring, og noen ganger er jeg heldig. Da får jeg litt ekstra lys når de tar meg med til åpent vann eller under en åpen råk i pakkisen.

For å beskytte meg mot beitedyr former jeg store, slimete kolonier som setter seg i forskerens nett og filtre.

Nitzschia fra Kongeriket Sørhylla

Nitzschia

Nitzschia sp. former stjernelignende kjeder. Foto: Mar Fernández-Méndez / Norsk Polarinstitutt

Jeg er vant til å leve i havisen. Min og tynne form gjør meg perfekt for saltkanalene i havisen. Jeg liker å feste meg på overflater slik at jeg kan gli på dem og bevege meg mens jeg leter etter lys og næringsstoffer.

Det kan være risikabelt å bo på undersiden av havisen fordi sterke strømmer med varmt vann kan tære bort isen fra undersiden og vaske meg vekk. Derfor har jeg bestemt meg for å sette opp mitt nye hjem på havishyller som former forhøyninger. Hvis jeg velger riktig side, blir jeg mye mer beskyttet fra strømmene.

Thalassiosira fra Kongeriket Snøslaps

Thalassiosira

Thalassiosira sp.-kjede. Foto: Mar Fernández-Méndez / Norsk Polarinstitutt

Jeg bor vanligvis i vannsøyla sammen med min kollega Phaeocystis. Men, han er mye mer effektiv med hensyn til å ta opp næring, og han er bedre beskyttet mot beitedyr. Derfor fant jeg mitt perfekte nye hjem i år da jeg plutselig ble trengt gjennom sprekker i vannsøylen til de øvre lagene av is, rett under den tykke snøen. Jeg begynte å bygge lange kjeder.

Snøen beskytter meg fra å bli solbrent, men jeg får mer lys her enn under isen. Isen gir meg også godt underlag for å vokse, så jeg er lykkelig og danner mine kjeder. Jeg får næring fra havvannet som kommer opp gjennom sprekkene. I tillegg er jeg ganske godt beskyttet fra beitedyrene som lurer på undersiden av isen. Kan jeg ønske meg mer?

Calanus glacialis fra Kongeriket Is-undersida

Calanus glacialis

Calanus glacialis leter etter isalger som de kan spise. Foto: Allison Bailey / Norsk Polarinstitutt

Jeg elsker å ete isalger. De gir meg energi til å reprodusere meg, men noen ganger de vanskelig å finne siden de gjemmer seg på forhøyninger eller inni isen. For meg er det best når de faller av isen, da blir det som et regn av mat. Og nå sier du at det er mer av disse smakfulle algene som gror mellom snøen og isen? Jeg bare finne ut hvordan jeg kan komme til der …

Satellittbilde av den Arktiske isen, med Lances driftlinje per 22 juni 2015.

Satellittbilde fra 22. juni 2015. Foto: RADARSAT-2 © MacDonald, Dettwiler and Associates