Kalsiumkarbonatets metningshorisont

Kalsiumkarbonater er viktige byggesteiner for skalldannende organismer i havet. Dette stoffet kommer i to former – kalsitt og aragonitt – som begge har sin metningshorisont. Når havvannet er overmettet på disse to formene vil det lette skalldannelsen hos organismer. I motsatt fall, om havvannet er undermettet vil vannet løse opp skall av aragonitt eller kalsitt og skalldannelse blir mer krevende eller umulig.

Kalsiumkarbonat er lettere oppløselig ved lavere temperaturer og økende trykk, derfor dannes metningshorisonten ved et visst dyp som varierer i de ulike havområdene. Under denne horisonten vil kalsiumkarbonat løses opp, og over den kan det dannes. Aragonitt og kalsitt har ulike metningshorisonter, hvor aragonitt er den lettest oppløselige og dermed vil ha en metningshorisont på grunnere vann enn kalsitt har. Når stadig mer CO2 tilføres fra atmosfæren til havet, stiger metningshorisontene for begge typer kalsiumkarbonat, med den følge at det blir dårligere forhold for skalldannende organismer. Spesielt kaldtvannskoraller som lever på dypt vann rammes av dette.

Laboratorie- og feltstudier viser at både planktoniske og bentiske (bunnlevende) arter opplever reduserte (kalsifiseringsrater) ved redusert pH. Det koster dem mer energi å bygge skallene, samt at skallene kan være mindre robuste, noe som i begge tilfeller kan ha konsekvenser for overlevelse og reproduksjon.