Kalde pingviner

Selv en garvet antarktisfarer kan ønske seg langt vekk når han eller hun kravler ut fra et tettpakket og klamt lasterom klokka fire om morgenen, ansikt til ansikt med en antarktisk virkelighet på minus 13 og stiv kuling.

Skua

En av de innfødte, en sørjo (Stercorarius maccormicki), tar av fra taket på messeteltet på Novo. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Ilyushin

Ilyushin-flyet tar av fra Novo for å returnere til Cape Town. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Fimbulheimen

Fjellene i Fimbulheimen sett fra Basleren. Dette er Skigarden (i forgrunnen) og Grytøyrfjellet, rundt 70 km øst for Troll. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Unloading Basler

Lossing av Basleren på flyplassen ved Troll. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Men bare noen få timer seinere vendte kontinentet smørsiden til. Resten av ventetiden på den russiske flyplassen ved Novolasarevskaja kunne vi dermed nyte i vindstille og varmende solskinn – men likevel med følelsen av å vralte rundt som pingviner i den fyldige polarhabitten som klimaet krever.

Godt utpå ettermiddagen kunne så vårt lokale tilbringerfly, en Basler-modifisert DC-3, ta av på den siste etappen av reisen til Troll. Der landet vi trygt en drøy time seinere – noen av oss strålende fornøyde med å være tilbake, andre like fornøyde med å få se stasjonen og de storslåtte omgivelsene for første gang. Så inspirerende som stunden og kvelden enn var – en varm velkomst fra stasjonsledelsen, kolleger og overvintrere, utveksling av nytt, en gemyttlig middag – fant de fleste av oss hodeputa tidlig, muligens ikke overraskende. I morgen begynner den virkelige jobben!