Første skatt berget på Fimbulisen

Under blå himmel og strålende sol nådde tre av oss fram til den første av våre oseanografiske stasjoner i dag. Om kvelden møtte vi glasiologene igjen og kunne feire.

Tore ved en målestasjonen

Sånn forlot vi målestasjon for et år siden, og slik fant vi den i dag. Nøyaktige GPS-data ble brukt for å beregne hvor langt bambusstakene har flyttet seg med isen i løpet av de siste tolv månedene. Foto: Johan Hustadnes / Norsk Polarinstitutt

Tores graver i snøen

Tore har funnet skatten sin! Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Johan lodder og skifter batterier

Før de nye batteriene kan settes inn, må Johan feste de riktige kontaktene. Så snart det blåser en svak vind blir utendørs-loddingen til et eventyr. Foto: Tore Hattermann / Norsk Polarinstitutt

Instrumentkasser i snøen

I disse kassene står batterier og dataloggere nedgravd rett under overflaten av isen. Selve måleinstrumentene henger på en tykk kabel i sjøen flere hundre meter lengre ned. Oseanografiske data blir logget en gang i timen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Etter ei trivelig natt i telt måtte Stein, Johan og jeg kjøre fram til lunsjtider før de tre etterlengte bambusstakene endelig dukket opp i horisonten. Her sto vi i fjor og pumpet kubikkmetervis av kokende vann ned i snøen for å smelte oss gjennom isen. Etterpå satte vi to instrumenter ned i havet. Et av dem henger rett under isen; det andre henger et par hundre meter dypere, like over havbunnen. Begge måler strømhastighet og strømretning, vanntemperatur, saltholdighet og oksygeninnhold.

I tillegg satte vi også ned en kjede med termometere for å måle istemperaturen nede i hullet vi boret. Bare dataloggerne står igjen på overflaten, gravd ned i snøen for å beskytte dem mot de kraftige stormene som forekommer her hele året rundt. Da vi satte spadene i snøen føltes det som å være på vei til å berge en gammel sjørøverskatt som har vært glemt i århundrer.

Nedlasting av strømmåler- og termometerdata samt batteriskifte gikk glimrende. Nå er alt sammen allerede gravd ned igjen for å fortsette å logge data i minst ett år til.

Om kvelden traff vi glasiologene igjen, som er i rute med sine målinger. I morgen skal vi fortsette mot sprekksonen som vi må krysse i lag før vi kan fortsette til de to siste oseanografiske stasjonene.