Fimbulisen i kuling: hva gjør vi her?

Til tross for cappuccino, kanelsnurrer, pizza og popcorn: etter tre dager med storm har mine elskverdige kolleger begynt å spørre meg om hva vi egentlig gjør her. Forskning til planetens beste er ikke det svaret de ber om …

Bomodulen etter stormen

Jack og Roald (bomodulen) etter stormen. Snøskuteren foran hjelper til å holde litt avstand mellom snøskavla og Jack, slik at det blir lettere å komme ut når været gir seg. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Selv om Fimbulisen ved første øyekast framtrer som en ubetydelig liten utvekst på den kolossale iskappen i Antarktis, er det nettopp disse små delene som vi forstår så lite av. Sjansene er større for at isbremmen forsvinner enn at iskappen gjør det, og om så skjer, hva ville hende? Hvilken rolle spiller isbremmen i dette enorme systemet? Men la oss ta et skritt tilbake før tankene løper av med oss. Hva er tilstanden til Fimbulisen i dag, og hvordan spiller den sammen med havet og atmosfæren? Det er akkurat det vi undersøker her og nå.

Det er ikke bare den bekvemme nærheten til den norske forskningsstasjonen som gjør at vi er her. Fimbulisen har flere bemerkelsesverdige egenskaper som gjør den spesielt interessant, både inne ved fastlandet og der den møter havet. Den mates av den rasktflytende Jutulstraumen, en av de største isstrømmene som drenerer is ut av Dronning Maud Land. Samtidig når ytterkanten av isbremmen helt fram til kanten av kontinentalsokkelen, og rett utenfor denne sirkulerer havvann som er varmt nok til å smelte isen. Til sammen utgjør dette et dynamisk system med potensial for store og raske endringer. Ved å ta pulsen på det nå, setter vi oss i stand til å overvåke det i framtida.

Fimbulisen i liten storm. Kirsty og Stein lemper snø til snøsmelteren Video: Elvar Ørn Kjartansson