Strømmende is

Stormen er over, og endelig kan vi gjøre forskningsarbeid igjen. Dagens målinger tok utgangspunkt i et fellestrekk mellom breis og havregrøt.

Kirsty og Elvar

Kirsty og Elvar vel tilbake fra et stakenett, glade for å ha arbeidsforhold igjen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Elver av is

“Elver” av is; små breer som drenerer ut i en større isstrøm. Denne ligger i Victoria Land. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Mønstre i ei snøfonn

Mønstre i ei snøfonn. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Kirsty og Elvar fikk fullført GPS-målingene av to stakenett, ett her ved hovedleiren på M2 og ett 12 km lengre sør. Stakenett? Vi har nevnt dem før: grupper av tre eller fem aluminiumsstaker plassert noen hundre meter fra hverandre i trekant- eller femkantmønster, med en ekstra stake i midten. Ved eksakt GPS-posisjonering av stakene over to sesonger (eller to ganger i løpet av en sesong), kan vi bestemme hvordan stakene beveger seg i forhold til hverandre.

Og hva er poenget med det? Husk at et av hovedspørsmålene vi prøver å finne svar på, er om den totale ismengden på denne isbremmen øker eller minker (positiv eller negativ massebalanse). Pluss eller minus bestemmes av den mengden som kommer ned fra innlandsisen med Jutulstraumen, isfjellkalving ved brefronten, årlig snøfall på Fimbulisen selv og smelting fra bunnen.

Alt dette kan vi beregne med data fra GPS, snøradarer, iskjerneboringer og satellittdata. Men for å finne endringene i samlet ismengde er det ikke nok å måle isens tykkelse, tetthet og hastighet. Vi må også ta i betraktning hvordan isen endrer form. Det er her havregrøten kommer inn i bildet: I dypet ligger isen under høyt trykk, og trykket gjør at den oppfører seg mer som en seig masse enn som det sprø materialet vi er vant til. Dermed vil istykkelsen endre seg når isen beveger seg, avhengig av om den presses sammen av omliggende fjell eller siger vidt utover mens den flyter på havet, helt fritt eller holdt inne av tilgrensende isstrømmer, øyer på undersiden eller andre begrensinger.

Ved å sette opp et stakenett, kan vi få et mål for hvordan istykkelsen i akkurat det området påvirkes av siget og korrigere massebalansetallene deretter.