Dårlig vær, dårlig planlegging

Vi fikk en ny liten storm i går. Da vi parkerte for uværet gjorde vi to enkle tabber, og ble straffet for det.

Stake med GPS-antenne på toppen stikker opp av en snøfonn

Staken med GPS-antenna på toppen er det eneste vi ser av radarsleden over snøfonna. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Kirsty i snøfokk

Kirsty har satt i gang med arbeidet mens snøfokket ennå står tett. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Radarslede graves frem fra en stor snøfonn

Etter en tre timers felles anstrengelse kommer sleden selv til syne. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Laget på Fimbulisen

Hele laget, godt fornøyd med graving og med at vi er klare til å dra videre i morgen tidlig. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Gjennom det første uværet sto vi parkert med bredsiden mot vinden. Med tanke på snødrift fungerer dette godt, men vi fant ut at det var lite ideelt fordi vi ikke kunne vite hvor mye vind bomodulen ville tåle på tvers. Men vi så også at en snøskuter foran sleden gjorde at det ikke fonnet seg med snø over sleden. Dette merket vi oss, og ved neste uvær stilte vi bomodulen og beltevognen rett mot vinden. Den andre beltevognen med slede parkerte vi ved siden av, men med god avstand imellom, ca 20 meter. Så satte vi snøskuterne ca 2 meter foran beltevognene, og dette fungerte helt perfekt. Etter stormen var det bare litt måking foran snøskuterne som skulle til, så var det stort sett bare å kjøre rett forover med beltevogner og sleder.

Så varslet Max, meteorologen på Neumayer, på nytt om dårlig vær fra i går, og vi skulle være like smarte på nytt, tenkte vi. Vi stilte oss mot vinden slik som sist, men var kanskje ikke nøye nok med å beregne at vinden dreier litt fra rett østlig til litt sørøst når den øker i styrke. Vi parkerte modulen med beltevogn rett mot øst, og etter hvert førte det til at vinden kom litt skrått på modulen. Dette var for så vidt ikke noe problem, men vi gjorde enda en stor feil: Vi parkerte den andre beltevognen med sleden litt for nær og litt bak bomodulen på lesiden, og fortøyde de små radarsledene til Kirsty tett bak denne igjen. Dette førte til at en stor snøfonn bygde seg opp langsmed og over storsleden og rett over radarsledene til Kirsty. Den største radarsleden ble rett og slett stående der fonna bygde seg aller størst. Da været løyet i dag slik at det ble forhold for å grave seg fri igjen, fikk vi med andre ord litt å gjøre!

Man lærer noe nytt hver dag, og en god treningsøkt ble det ut av det også!