En helt vanlig dag på kontoret

Alt gikk etter vanlig rutine i dag; bare kjøring avbrutt av 45 minutter med GPS- og radararbeid hver tiende kilometer. Det var vidunderlig!

Kirsty står på hender på isen ved siden av radarsledene

I morges: Kirsty og de nyutgravde radarsledene hennes er mer enn klare til å dra etter to dager i nok en snøstorm. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Kirsty og Elvar jobber på isen

Stasjonære radarmålinger er en del av det 45 minutters arbeidsprogrammet ved hver stake; Kirsty og Elvar i arbeid. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Kirsty ser på resultatene på datamaskinen

Og resultatene ser bra ut! Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Landskapet der isbremmen møter kontinentet og innlandsisen

Den tynne linja; der isbremmen møter kontinentet og innlandsisen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Det har gått ei stund siden vi hadde så vellykte dager som denne; snøstormer og brukne staker har begrenset framdriften en hel del i det siste. Men dagen i dag var perfekt, fullstendig begivenhetsløs kjøring, alle staker intakte, alle målinger gjennomført etter planen, nydelig vær – og mot kvelden Antarktis på sitt aller beste; blankstilla og fortsatt varme i sola klokka 9. Vi gjorde veldig gode framskritt i dag.

Vi har også kommet langt på hjemvegen. På de sørgående etappene i dag kunne vi se fjellene rundt Troll i det fjerne, og til slutt kom vi ganske nær «kysten», linjen der isbremmen møter selve kontinentet. Det er her isoverflaten begynner å stige mot fjellene og innlandsisen, og den flate sletta viker for åsene og det bølgende terrenget i et ekte landskap. Sånne syn minner oss om at reisens slutt er nær, selv om vi egentlig ikke tenker på det. Ikke det at vi begynner å føle oss hjemme her; Antarktis er alt for aparte til at den slags fornemmelser får melde seg, men vi har falt inn i våre egne rutiner og de fungerer fint.

PS: Beregnet ankomst til kaffedepotet er om tre dager.