Hvordan ser vi gjennom isen?

Hovedmålet for feltarbeidet her på Fimbulisen er å bestemme massebalansen til isbremmen: om den totale ismengden øker eller avtar. Hvordan kan vi måle dette når forandringer skjer både på toppen og bunnen av isen?

Radarprofil tatt på tvers av Jutulstraumen

En radarprofil tatt på tvers av Jutulstraumen, fra vestsiden til midten. Bunnrefleksjonen er de tydelige svart/hvit/svarte linjene ned på tvers av bildet, som viser en istykkelse fra 250 meter (venstre, vestsiden av isstrømmen) til 450 meter (høyre, midten av isstrømmen). De bølgende linjene på toppen viser lagdeling i isen. Lengdeskalaen er komprimert, så endringene i dybderetningen ser mye brattere ut enn de er i virkeligheten. Figur: Norsk Polarinstitutt

I mer faglige termer sier vi at isbremmen har en aktiv grenseflate både over (snøoverflate til atmosfære) og under (is til hav), og vi må undersøke begge for å gjøre arbeidet ordentlig. Mens overflaten er grei å ha med å gjøre siden den er så lett tilgjengelig, er det vanskeligere med grenseflaten under isen.

I tillegg til borehullene med de oseanografiske instrumentene, bruker vi radar til å undersøke hva som foregår på den nedre grenseflaten. I glasiologien er radar et vanlig hjelpemiddel til å se gjennom isen, og den lar oss kartlegge mange egenskaper – som snø- og istykkelse, indre lagdeling og sprekker for å nevne noen få. Ved å måle hvordan istykkelsen endrer seg over tid, samtidig som vi tar i betraktning hva som skjer på overflaten, eksempelvis snøfall, kan vi avgjøre om det har foregått smelting (som gjør isen tynnere) eller påfrysing av sjøvann (som gir en tykkere isbrem).

Det er helt avgjørende at vi måler og gjenmåler istykkelsen på eksakt samme punkt, siden vi vet at bunnen av isbremmen ikke er flat. Faktisk kan istykkelsen variere med 100 meter over ganske kort avstand. Forrige sesong målte vi 55 punkter og merket alle med en stake, for å måle isbevegelsen, og med to bambuspinner for å markere hvor radaren var plassert. I år har vi besøkt alle disse punktene på nytt og gjentatt radarmålingene. Til sammen blir det en gigantisk mengde data og det vil ta tid å prosessere den, men vi er svært spente på å se hva som kommer ut av det.