Ekspedisjonsdagbok fra ICE-Fimbulisen: sesong 2
Ekspedisjonsruten
Kartet viser ekspedisjonsruten, og hvor ekspedisjonen befant seg fra dag til dag i 2010–2011.
Dagbokoppføringer
En reise tar slutt
I dag klokka 17.30 UTC rullet det lille toget vårt inn på Troll-stasjonen, og dermed er feltsesongen vår brakt vellykket, sikkert og lykkelig til ende.
Fotografens opplevelse
Da jeg så gjennom bildene tatt på Fimbulisen i 2009 og 2010 under forberedelsene til denne ekspedisjonen, lurte jeg på hvordan jeg skulle kunne ta gode bilder i en verden med bare flat is horisonten rundt.
Freidige fugler
Det er umulig å besøke losseplassen uten å støte på beboerne, og sannelig gjorde vi det. Om vi hadde rollene som tilskuere eller severdigheter kan det være ulike oppfatninger av.
Den siste staken
I ettermiddag målte vi vår aller siste stake, og så fortsatte vi mot nord til vi ikke kunne kjøre lenger uten å bli grundig våte.
Hvordan ser vi gjennom isen?
Hovedmålet for feltarbeidet her på Fimbulisen er å bestemme massebalansen til isbremmen: om den totale ismengden øker eller avtar. Hvordan kan vi måle dette når forandringer skjer både på toppen og bunnen av isen?
Godt nyttår!
Vi har hatt nok en dag i samlebåndsrutinen. Den har faktisk vært så fin at vi avslutter med en liten feiring.
En helt vanlig dag på kontoret
Alt gikk etter vanlig rutine i dag; bare kjøring avbrutt av 45 minutter med GPS- og radararbeid hver tiende kilometer. Det var vidunderlig!
Dårlig vær, dårlig planlegging
Vi fikk en ny liten storm i går. Da vi parkerte for uværet gjorde vi to enkle tabber, og ble straffet for det.
Eierne kommer forbi
Akkurat som vi skulle til å køye, kom Kjetil inn og meldte at det var noe ute i horisonten og at det var på veg mot oss.
Stakejakt
En god andel av de glasiologiske stakene på østre Fimbulisen har forsvunnet i løpet av vinteren. Men det hindrer oss ikke i å måle dem.
Ensom reisende
Det var kveld og absolutt middagstid. Mens jeg holdt på med å flytte GPS-antenna til den siste staken i stakenettet på M1, fanget øyet opp en svart prikk i horisonten. Den så ut til å bevege seg.
God jul!
Etter en nesten uproblematisk kryssing av sprekkområdet øst for Jutulstraumen har vi parkert tidlig i ettermiddag for å feire høytiden.
Dansende isfjell
En etterkommer etter et av de største isfjellene som noensinne er registrert, er i ferd med å ta seg en vals rundt Fimbulisen og Trolltunga.
Midtsommer
Sommeren er på høyden i Antarktis, og for å understreke poenget har Fimbulisen begynt å smelte.
Sembla halter ikke mer
Å få skikk på en gammel hund krever ikke reservedeler. Alt som trengs er en erfaren mekaniker med verktøy og øye for improvisasjoner.
Strømmende is
Stormen er over, og endelig kan vi gjøre forskningsarbeid igjen. Dagens målinger tok utgangspunkt i et fellestrekk mellom breis og havregrøt.
Brakkesyke
Jeg har nevnt før at de mer frustrerende øyeblikkene på en ekspedisjon kommer når alt og alle er nesten klare til å sette i gang. Jeg glemte hvordan det er når været er nesten godt nok.
På Fimbulisens nåde
Etter noen få dager i en storm som denne kan vi bare ha den dypeste respekt for dem som utforsket det samme kontinentet for et århundre siden.
Fimbulisen i kuling: hva gjør vi her?
Til tross for cappuccino, kanelsnurrer, pizza og popcorn: etter tre dager med storm har mine elskverdige kolleger begynt å spørre meg om hva vi egentlig gjør her. Forskning til planetens beste er ikke det svaret de ber om…
Tore slår tilbake
Maten på denne ekspedisjonen er utmerket, bortsett fra at vi er betydelig bedre forsynt med havregryn enn med kaffe. Tore påpeker at dette er godt for oss.
Sembla halter
Mot slutten av radarkjøringen i går hørte Kirsty og Elvar et illevarslende «klank» fra et sted under førersetet.
«Elver» under isen?
Vi nevnte et «radarnettverk» i går. Det som skjuler seg bak dette kryptiske ordet, er at Kirsty og Elvar har vært ute for å se etter kanaler under isen.
Værbeskyttelse
Vi er nå ferdig med den andre runden mot sør på Jutulstraumen, og glasiolog Kirsty og Elvar er i gang med å kjøre et omfattende radarnettverk i nærheten av leiren.
Visuelle inntrykk
I dag skal ekspedisjonens penner og tastaturer få hvile. I stedet inviterer vi på en liten utstilling av vår egen ekspedisjonsfotograf, Elvar Ørn.
Våte nytelser
Kroppen virker som den alltid gjør på andre måter også: Den blir skitten – kanskje enda mer under feltarbeid. Hva gjør vi med det når det ikke finnes noe bad?
Små og store forretninger
Selv langt ute i felten virker menneskekroppen som den alltid gjør: Den spiser, fordøyer og kvitter seg med reststoffene omtrent en gang om dagen. Hvordan gjør vi det her ute, hundrevis av km fra nærmeste avløpsanlegg?
Midt i isfjell-klekkeriet
Vi beveger oss nå rundt på Trolltunga, den gigantiske bretunga der Jutulstraumen mater seg selv til Sørishavet i form av store Antarktisisfjell. Et nytt er i ferd med å brekke av, akkurat her og akkurat nå.
Ord for dagen
En av de mest uvurderlige bestanddelene av en ekspedisjon som denne er den som holder motoren i gang, mekanikeren.
I gang igjen!
Vi skriver tirsdag den 7. desember på Fimbulisen, og endelig har været løyet så pass at vi kunne begynne å grave oss ut etter 3 dager med vind og snø.
Værfast
Værvarslingstjenesten på Neumayer er utmerket. Når den varsler snøstorm, er det snøstorm vi får.
Hjem til jul!
Egentlig skulle jeg ikke forlate det hvite kontinentet før den 22. desember. Men siden alt gikk så smertefritt ute på Fimbulisen, kom Johan og jeg så tidlig til Troll at jeg fikk plass på et fly ut i går.
Første glasiologirunde fullført
Rundt kl 14 i ettermiddag kom vi tilbake til hovedleiren på M2 etter å ha fullført den første av fire glasiologiske rundturer på Jutulstraumen.
Slagbølger
Som Antarktisplatået er Fimbulisen flat og hvit. Men den som tror at det er alt å si om saken, har overraskelser i vente.
Takk for meg
Vi er på veg til Trollstasjonen, med snøskuter og fjelltelt. et enkle friluftslivet tar oss nær naturen, det være seg snøfokk, sol eller pingvinar.
Lang frokost
Med bare fire personer tilbake, er hovedleiren blitt merkbart stillere. Men det er neppe årsaken til at vi forsov oss i dag.
To drar, fire blir igjen
Så her sitter vi, bare vi fire, og lurer på hvordan vi skal finne maten nå!
Det oseanografiske arbeidet fullført
Vi nådde en viktig milepæl i dag: alle de tre settene med oseanografiske instrumenter er nå funnet, gravd ut, vedlikeholdt og tømt for data.
Bresprekker og revner
Med assistanse fra satellitter fikk vi en begivenhetsløs kryssing av skjærsonen. Underveis fant vi alle revners mor.
Som unger i godtebutikken
I dag er tredje dag på Fimbulisen. Vi køyrer vestover mot Skjærsona ved Jutulstraumen i strålande vær. Bak oss følgjer to djupgåande radarar. Isen er trygg, den er rundt 300 meter.
Første skatt berget på Fimbulisen
Under blå himmel og strålende sol nådde tre av oss fram til den første av våre oseanografiske stasjoner i dag. Om kvelden møtte vi glasiologene igjen og kunne feire.
Endelig Fimbulisen!
Da er vi i gang med forskningen på Fimbulisen. Første dag startet med litt usikkerhet, værmeldingen var 40 knop og snøføyke.
Brekurs i sprekkområdet
I dag forlot vi den landfaste isen og kom fram til forskningsobjektet vårt: den flytende Fimbulisen. På veien holdt vi et brekurs og repeterte sikkerhetsrutinene for sprekkområder.
Tid for forskning
Tolv dager på Troll kan virke som mye tid bare til å pakke sammen og dra. Men vi kommer til å høste fordelene nå som forskingen begynner.
Uten utfordringer i siste øyeblikk ville det ikke vært historier å fortelle
Gjennom de siste 12 dagene på Troll har vi støtt på enhver tenkelig utfordring, som om det ikke var meninga vi skulle komme oss av gårde for lett.
Radarøyeblikk
De mest frustrerende øyeblikkene under ekspedisjoner som denne kommer alltid mot slutten av forberedelsesfasen. Alle er klare til å stikke ut, alt er sjekket, pakket og klart. Nesten.
Siste stasjon for overvintrerne
Mens de siste aluminiumskassene kom på plass på ekspedisjonssledene våre i dag, var Troll-personellet opptatt med rengjøring og rydding av stasjonen.
Usannsynlig liv
Omgivelsene til Troll består av 99,9999 % stein og is, uten snev av planteliv. Enhver som kommer hit tidligere på året kunne lett komme på å tro at stedet er fullstendig sterilt.
Spennvidde
Reparere oljebrennar og sledar. Teste primus, radar, samband og generatorar. Laste fuelfat med tunge maskiner og lodde elektronikk. –Arbeidet er så avgjort variert.
Another Day in Paradise
Refrenget til Phil Collins er helt på sin plass når dagen starter med TROLL-vær! Det vil si skyfri og litt mørkeblå himmel, 15 kuldegrader, vindstille og snøpetrellene aktive oppe i ura.
Humørsyke hunder
Beltevognene vi skal kjøre ned til Fimbulisen er oppkalt etter berømte polarhunder.
Fotografens paradis
Jeg befinner meg i en fotografisk himmel.
1000 baller i lufta
1200 brødskiver, 35 kg pålegg, frokost og middag for 60 dager, en haug vitenskaplig utstyr, verktøy, telt, liggeunderlag, primus, utedass, satellittelefon, VHF-radio, GPS, flere strømaggregater, fire snøskutere med sleder, to tunge kjøretøy og drivstoff til det hele…
Forberedelsene starter på Troll
Vår første dag på Troll har vi brukt til å forberede arbeidet med å komme oss ut i felt.
Kalde pingviner
Overgangen kan være brå fra solfylte Cape Town til ei øde flystripe i Antarktis.
Varme pingviner
Å være turist i Cape Town er en takknemlig oppgave.
Avgårde fra Cape Town til Troll
Vi vært i Cape Town i to dager, fått kontroll på alt utstyret som skal være med oss over Sørishavet til Troll, og vi har vært på en forberedende briefing hos flyselskapet som skal ta oss over. Vi er klare til start!