Kalde pingviner
Men bare noen få timer seinere vendte kontinentet smørsiden til. Resten av ventetiden på den russiske flyplassen ved Novolasarevskaja kunne vi dermed nyte i vindstille og varmende solskinn – men likevel med følelsen av å vralte rundt som pingviner i den fyldige polarhabitten som klimaet krever.
Godt utpå ettermiddagen kunne så vårt lokale tilbringerfly, en Basler-modifisert DC-3, ta av på den siste etappen av reisen til Troll. Der landet vi trygt en drøy time seinere – noen av oss strålende fornøyde med å være tilbake, andre like fornøyde med å få se stasjonen og de storslåtte omgivelsene for første gang. Så inspirerende som stunden og kvelden enn var – en varm velkomst fra stasjonsledelsen, kolleger og overvintrere, utveksling av nytt, en gemyttlig middag – fant de fleste av oss hodeputa tidlig, muligens ikke overraskende. I morgen begynner den virkelige jobben!