Fotografens paradis
Hver dag på morgenmøtet blir sjekklista kortere i en ende, men som alltid blir den lengre i den andre enden, med flere oppgaver å gjøre. Men det er som det skal være.
Som en som kommer inn litt utenfra, ser jeg talentfulle mennesker i alle funksjoner på denne ekspedisjonen, med sterk konsentrasjon om å få alt klart før vi kjører av gårde mot Fimbulisen. Oppfinnelser og problemløsing på stedet er pågående oppgaver som løses i takt med alt dette laget besitter av erfaring og improvisasjonsevne.
Jeg selv befinner meg i en fotografisk himmel, med masse utstyr og masse tid tilgjengelig på en av denne planetens aller siste utposter. Kan livet bli bedre…? Det tror jeg knapt.