Usannsynlig liv
Så langt derifra. I dag er det kvitring og vingeslag over alt; lia syder av liv. Bare et skritt eller to fra stien opp til Nonshøgda må vi passe oss for ikke å tråkke på små fjærkledde hoder som titter ut mellom steinene. Det lokale luftrommet er like travelt som noe, med små, hvite «aerobater» i loop, roll og tett forfølgelse av hverandre. Det er vårens rock’n roll på Troll!
I oktober kommer de første snøpetrellene (Pagodroma nivea) inn fra Sørishavet, og i november hekker de i hundretall, om ikke tusentall, i de steinete liene rundt stasjonen. Å fostre opp unger i dette kalde miljøet er en imponerende bedrift, på grensen til det umulige. Mens en av foreldrene ruger eller passer ungen, må den andre ut til havs for å samle mat. For å nå ut forbi drivisbeltet, finne maten – fisk og krill – og komme seg tilbake til reiret 250 km fra kysten, må fuglene fly flere tusen kilometer før de er tilbake og kan avløse maken og levere mat til ungdommen.
Disse små skapningene, vanligvis av rundt 40 cm kroppslengde, ser ut til å klare dette med letthet, og enda ha overskudd til aerobatikk og påfunn kvelden lang. For et liv!