Første skatt berget på Fimbulisen
Etter ei trivelig natt i telt måtte Stein, Johan og jeg kjøre fram til lunsjtider før de tre etterlengte bambusstakene endelig dukket opp i horisonten. Her sto vi i fjor og pumpet kubikkmetervis av kokende vann ned i snøen for å smelte oss gjennom isen. Etterpå satte vi to instrumenter ned i havet. Et av dem henger rett under isen; det andre henger et par hundre meter dypere, like over havbunnen. Begge måler strømhastighet og strømretning, vanntemperatur, saltholdighet og oksygeninnhold.
I tillegg satte vi også ned en kjede med termometere for å måle istemperaturen nede i hullet vi boret. Bare dataloggerne står igjen på overflaten, gravd ned i snøen for å beskytte dem mot de kraftige stormene som forekommer her hele året rundt. Da vi satte spadene i snøen føltes det som å være på vei til å berge en gammel sjørøverskatt som har vært glemt i århundrer.
Nedlasting av strømmåler- og termometerdata samt batteriskifte gikk glimrende. Nå er alt sammen allerede gravd ned igjen for å fortsette å logge data i minst ett år til.
Om kvelden traff vi glasiologene igjen, som er i rute med sine målinger. I morgen skal vi fortsette mot sprekksonen som vi må krysse i lag før vi kan fortsette til de to siste oseanografiske stasjonene.