Hjem til jul!
Egentlig skulle jeg ikke forlate det hvite kontinentet før den 22. desember. Men siden alt gikk så smertefritt ute på Fimbulisen, kom Johan og jeg så tidlig til Troll at jeg fikk plass på et fly ut i går.
Med en cafe latte og en fersk fruktsalat finner jeg meg plutselig tilbake på en av Cape Towns hyggelige restauranter. Selv om det er bare noen timer siden jeg forlot Antarktis, føles det spesielle feltlivet allerede uendelig fjernt. Da Johan og jeg nådde fram til Troll etter en lang dag med skuterkjøring, hadde avskjedsmiddagen for det gamle overvintringslaget akkurat begynt. En doven brunsj skulle følge neste dag før jeg reiste ut sammen med dem som har styrt Trollstasjonen trygt gjennom vinteren.
Men plutselig kom denne upassende meldingen om at Baslerflyet som skulle ta oss til Novo ville komme inn tidligere på grunn av værforholdene, og være her grytidlig neste morgen. På dette tidspunktet var klokka allerede langt over midnatt, og avskjedsfesten var i full fart. For meg ble det en brå slutt på festen og en travel natt med pakking, rydding og lemping av vitenskapelig og personlig utstyr. Til slutt kom alt i orden, selv om de siste to dagene i Antarktis bare ble til en søvnløs grøt som mistet alle konturer. Kanskje er det derfor det allerede føles så fjernt at jeg faktisk var på isen.
Bak meg ligger en travel og spennende måned. Et produktivt samarbeid med alle ekspedisjonsdeltakerne og en masse spennende, oseanografiske data gjør denne turen til en meget vellykket ekspedisjon for meg. Takk for det!
Med en blanding av følelser ser jeg tilbake på de siste ukene i Antarktis. Om jeg er misunnelig på mine kolleger som fortsatt er ute på isen? Kanskje. Om jeg gleder meg til å reise tilbake til familien min før jul? Helt sikkert!
(Johan blir værende på Troll resten av sommersesongen for å jobbe med andre prosjekter.)