Små og store forretninger

Ingen sol i dag, men i hvert fall ly for vinden foran beltevogna. Foto: Kjetil Bakkland / Norsk Polarinstitutt

Dette er luksusutgaven, i skjul på bakenden av bomodulen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Antarktistraktaten og tilhørende miljøprotokoll krever at kontinentet holdes upåvirket av menneskelig virksomhet, så langt det lar seg gjøre. Det betyr at alt avfall, inkludert menneskelige avfallsstoffer, skal fjernes fra kontinentet. Så hva gjør vi?

Vel, vi finner oss en plass i sola, eller i alle fall i le – eller det lille uthuset bak på bomodulen – og setter opp et plastsete med hull i midten, installerer en biologisk nedbrytbar pose, og leverer dagens ytelse. Så er det å ta opp posen, knyte åpningen godt igjen, og levere hele pakka i et tømt dieselfat. Når vi kommer tilbake til Troll, vil dette fatet og andre fat med vanlig avfall bli forseglet og sendt ut til Sør-Afrika for forskriftsmessig behandling. Og ja, dette betyr at vi frakter med oss hele produksjonen hele vegen tilbake til Troll – men for en gangs skyld drar vi fordeler av det ugjestmilde klimaet i Antarktis. Alt sammen holder seg frosset, og lukter ikke.

Med de små forretningene er det annerledes, som det er med spillvann fra vask og oppvask. Vi har ikke utstyr til å behandle dette eller ta det ut, så vi må leve med en og annen grå og gul flekk i snøen (og bare bruke nedbrytbare vaskemidler). Når vi stopper for å overnatte, er et av de første gjøremålene å sette opp en liten bambuspinne på lesiden, og så prøve å samle de gule flekkene i en stor i stedet for å ha mange små rundt over alt. Snø til vannsmelting kan så hentes på oppvindsiden av leiren, og vi er sikre på at den er rein.
 

PS
Tore – kommer du snart ned igjen og hjelper oss med å spise havregryn?