På Fimbulisens nåde

Av  – 18. desember 2010
Etter noen få dager i en storm som denne kan vi bare ha den dypeste respekt for dem som utforsket det samme kontinentet for et århundre siden.
Kirsty sitter på en radarslede som er delvis gravd frem fra snøenKirsty har gravd fram den første halvdelen av radarsleden sin. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt Stein måker snøEi snøblokk tar til flukten, sendt av gårde av Stein. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt Forfrosset snøskuterEn forfrosset snøskuter gjemmer seg ennå for Kjetil. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

De måtte holde ut samme slags stormer uten det sikkerhetsnettet som vi, dagens utforskere, har rundt oss på alle kanter og tar for gitt. Som dem er vi bare gjester her, på Fimbulisens nåde, som ikke bryr seg om hvorfor vi er her eller hva vi prøver å oppnå. Vi må bare innrette oss etter humøret hennes og tilpasse planene deretter.

I dag fikk vi litt slakk av Fimbulisen. Vi har brukt hele dagen til å spa ut kjøretøyet Jack, sleder og snøskutere, som alle var i ferd med å forsvinne, sakte, men sikkert.

Det har vært en fryd å endelig få gjort litt arbeid, etter å ha ventet ut stormen gjennom de siste 4 dagene. Nå er vi klare for hva som helst som Fimbulisen måtte finne på å kaste på oss i morgen. Denne dagen legger vi bak oss med minnet om ordet for dagen: «spade».

Del denne siden:
Facebook Twitter E-post Skriv ut