Brakkesyke
Denne gangen er vi ikke «nesten» klare til å sette i gang. Etter fem dager i snøstorm er vi ekstremt klare. Og de siste to dagene har ikke vinden vært så ille; frisk bris til liten kuling betyr at vi har brukbare arbeidsforhold ute. Vi har vært i stand til å grave fram alt som stormen begrov, og til å få ut all snøen som var pakket tett inn i esker, kasser, motorrom og ellers enhver liten sprekk og åpning.
Men på halen av stormen faller det nysnø, og de fjærlette snøflakene tar med fornøyelse en feiende vals med brisen. Altså er snøfokket ennå ganske tett. Skydekket henger lavt, og bakkesikten er nær null. Konsekvensen er at det kort og godt er farlig å kjøre en snøskuter i noe mer enn gangfart, og selv med GPS og ganske gode posisjonsestimater vil det bli tidkrevende å finne de aluminiumsstakene vi har igjen å måle. Heldigvis sier Max, meteorologen på Neumayer, at vi skal få det vi venter på i morgen.
Vi begynner også å nærme oss bunnen av den lille bunken med filmer vi har med, og i kveld kom vi oss endelig til å se «The Day After Tomorrow», dramaet om en kommende klimakatastrofe som begynner med et hederlig forsøk på å sende et glasiologisk feltparti i avgrunnen når en antarktisk isbrem går i oppløsning (!). Det er virkelig en svært underholdende film – men sannsynligvis av helt andre grunner enn de filmmakerne tenkte seg.