Sembla halter ikke mer

Å få skikk på en gammel hund krever ikke reservedeler. Alt som trengs er en erfaren mekaniker med verktøy og øye for improvisasjoner.
Beltevognen Sembla.Sembla etter ei uke alene, slik vi fant henne i dag. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt En fornøyd Kjetil med den improviserte bolten som nå sitter på beltevognen Jack.En fornøyd Kjetil med den improviserte bolten som nå sitter på Jack. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt Elvar og Kirsty greier ut slepetau, antenner og utstyrssleder før de legger ut på en tre dagers radarrunde med snøskutere.Elvar og Kirsty greier ut slepetau, antenner og utstyrssleder før de legger ut på en tre dagers radarrunde med snøskutere. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt Elvar og Kirsty klare til å dra.Elvar og Kirsty klare til å dra. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Da Sembla knelet for ei uke siden, ba vi med en gang om reservedeler fra Troll, og på søndagen ble de lagt i et depot 26 mil herfra. Men heller enn å ta risikoen ved å kjøre den andre beltevogna hele vegen dit og tilbake igjen uten reserve, bestemte Kjetil seg for å forsøke en improvisert reparasjon. I går tok han av skjærfestet på Jack, og ved å kutte det i deler fikk han laget en ny senterbolt som passet til den delvis ødelagte drivakslingen til Sembla.

Så byttet han ut originaldelene på Jack med de improviserte, og i dag kjørte vi de 9 kilometerne ut til Sembla, grov ut kjøretøyet (som også var nedføyket etter stormen), og reparerte drivhjulet med delene fra Jack! På prøveturen tilbake til hovedleiren gikk begge vognene akkurat som de gamle sledehundene de er, og dermed er alt på stell igjen.

Det var ingen ubehagelig tur, heller. Vi har hatt en merkelig endring i været her i dag. Halvdelen av den altoppslukende hvitheten har fått en farge som likner på Kjetils kjeledress – og når jeg lener meg framover for å gå mot vinden, går jeg i stedet rett på nesa! For en vidunderlig forandring!

Del denne siden:
Facebook Twitter E-post Skriv ut