Ensom reisende
Uten referansepunkter var det umulig å si hva det var eller hvor langt unna det var. Kanskje noen fugler hadde landet for natta? Over i leiren holdt Elvar på med å smelte snø, og mens vi snakket om den gode snøkvaliteten (tung og våt) fikk Elvar plutselig hakeslipp. «Det er en sel! Fort, fort, kamera, video, blitz …». Og ganske riktig; det som luffet, vrikket og akte seg mot oss var en sel. Hvor i all verden kom den fra? Min første tanke: «Å nei, den må være sulten, har den latt seg friste av radarantennene?»
Men dette lille dyret hadde sine egne mål. Etter å ha tatt behørig mål av oss og snøftet litt, mageplasket den seg videre mot nord, mot mørk vannhimmel og åpent vann. Dette kan umulig ha vært ei vanlig vandringsrute, men selen så absolutt ut til å være på veg et sted.