Godt nyttår!
Begynnelsen var likevel litt kinkig. Det praktfulle været har gitt oss et nytt og helt ukjent problem: å komme seg av gårde om morgenen. Det varme solskinnet (oi, oi) gjør snøen kram og sørpete i løpet av dagen, og når det fryser på igjen om natta, iser sledemeiene godt og grundig fast. Men det finnes måter å kutte fortøyningene på, og Kjetil kjenner dem alle.
Hva er så rutinen? Først rundt 45 minutters kjøring til neste stake; så hopper Kirsty ut for å stoppe radarene sine, lukke datafilene og lagre profilene som er tatt mellom stakene, mens Elvar plukker fram alle remediene til stakejobben fra storsleden. Så trekker vi Nansensleden med presisjons-GPSen og HUBRA-radaren fram til staken og flytter GPS-antenna – som logger data kontinuerlig – over på selve staken for å måle den nøyaktige posisjonen. Så følger en serie med stasjonære og bevegelige radarmålinger (Kirsty vil forklare hensikten med dette seinere). Til slutt blir begivenhetsrekka tatt i revers for å bli klar til å dra videre. Det hele har nå vært gjentatt dusinvis av ganger, og øvelsen begynner å se ut som om den er koreografert. I mellomtida gjør Kjetil og jeg unna hva som måtte trenges for å holde sirkuset gående; banke is fra belter, drivhjul og hydrauliske sylindere, fylle snøsmelterne, fylle drivstoff, se etter alt som trenger vedlikehold, laste ned epost og de siste satellittbildene, sjekke status for alle forsyninger, skrive denne dagboka. Så følger nye 45 minutters kjøring, til nok en aluminiumsstake dukker opp i horisonten.
Så i kveld feirer vi glade og fornøyde med resten av verden. Det vi muligens ikke deler med resten av verden, er måten: akevitt, lutefisk (forklaring for utlendinger i den engelske teksten) og en større dessertbuffet (i hovedsak resultatene av Kirstys kreative snøstormpauser). Kjetil vil også svi av den siste tredjedelen av sigaren sin (han røyker ikke, men nyter de tre dragene – og resten av oss nyter aromaen, på trygg avstand).
Det har vært et godt år for noen og mindre godt for andre, men utgangen er førsteklasses og vi ser fram til det neste. Det er vårt ektefølte håp at dere også gjør det. Riktig godt nyttår!
PS: Kaffetid minus to dager.