Fotografens opplevelse

Da jeg så gjennom bildene tatt på Fimbulisen i 2009 og 2010 under forberedelsene til denne ekspedisjonen, lurte jeg på hvordan jeg skulle kunne ta gode bilder i en verden med bare flat is horisonten rundt.
Elvar med storblitzElvar Ørn klar til å fyre av sin private sol, storblitzen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt Elvar sitter sammen med en flokk AdeliepingvinerElvar Ørn med nye kompiser i sør. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt Elvar fotograferer en Weddellsel på nært holdEnda et møte: en Weddellsel. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt Elvar mellom isbrem og pakkisMellom isbremmen og pakkisen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt Kirsty og AdeliepingvinerDa vi brøt leir i morges, fant vi denne gjengen som hadde satt opp sin rett utenfor – 50 km fra havet og med kurs for fjellene som har svært, svært lite å tilby en ansvarlig pingvin. Kirsty fremmer et vennlig forslag om at de snur og går hjem igjen, men ser ut til å ha visse vansker med å nå fram med budskapet. Foto: Norsk Polarinstitutt

I tilbakeblikk ser jeg at det viste seg å være en flott bakgrunn for fotograferingen min. Jeg har ikke bare vært her for å ta vakre landskapsbilder; jeg har vært her for å fange pågangsmotet, prøvelsene og den ufattelige skjønnheten som venter en ekspedisjon til denne verdenen. Jeg håper virkelig at noen få av bildene mine kan beskrive akkurat det. Alt annet er en bonus.

Jeg har mange å takke for denne muligheten, men framfor alt de som var sjenerøse nok til å la meg komme dem tett innpå livet med kameraet mitt. Jeg vil reise fra dette kontinentet tilfreds med å ha med meg mengder av fotografier og videomateriale, og mange ideer til framtidige eventyr. Men det mest verdifulle jeg tar med meg fra dette kontinentet er en dypfølt respekt for forskerne og støttepersonalet som reiser til denne planetens siste grenseland og forbi. For det er de som bringer tilbake tilstanden og hjerteslagene til hjemmet vårt.

Del denne siden:
Facebook Twitter E-post Skriv ut