En reise tar slutt
Strengt tatt var det ikke mye til begivenhet. Vi kjørte inn, parkerte og gikk opp til stasjonen for å få oss litt middag sammen med stasjonsmannskapet. De var travle på annet hold, med å forberede mottak av et interkontinentalt fly grytidlig neste morgen. Men det strømmet på med håndtrykk, hilsinger og gratulasjoner, og det var flott å møte folkene igjen. Vi er her og vi er faktisk ferdige! Nesten ferdige i hvert fall; det som står igjen er noen få dager her på Troll med vedlikehold, sortering, pakking, lagring og hjemsending av utstyr. Så, den 12. januar, kan vi gå om bord i Ilyushinflyet som skal ta oss over Sørishavet til Cape Town.
Jeg har hatt det privilegiet å delta i mange ekspedisjoner, og dette er kanskje ikke den som vil etterlate de dypeste sporene i meg. Men «begivenhetsløs» kan være en veldig god ting å si om et feltarbeid i Antarktis. Selv om vi har opplevd noen småhikk med utstyret, selv om vi ble sittende værfast i til sammen ti dager og til slutt måtte kutte noen staker fra måleprogrammet, har arbeidet alt i alt gått uvanlig knirkefritt, og vi er godt fornøyde med resultatene. Det har ikke vært den mest begivenhetsrike ekspedisjonen, men det kan godt ha vært den lykkeligste – og undervegs har vi delt noen fantastiske øyeblikk.
Når vi nå lukker loggboka for denne gangen, vil vi gjerne takke alle dem som gjorde eventyret mulig – forskerne hjemme som venter ivrig på alle sine data, folkene ved operasjons- og logistikkavdelingen og nettredaktørene i Tromsø, meteorologen på Neumayer, og framfor alt de siste overvintrerne og sommermannskapet på Troll. Personlig vil jeg også rette en spesiell takk til lagkameratene mine – Tore, Johan, Kirsty, Elvar Ørn og Kjetil. Hver og en av dem har gitt sitt aller beste, og gjort denne turen akkurat så begivenhetsløs og dermed minneverdig som den var. Jeg har hatt svært stor glede av den.
Vår siste takk går til deg, kjære leser, for inspirasjonen.