Fram Strait – et integrert signal om forandringer i det Arktiske hav

Langtidsstudier i Framstredet måler et integrert signal fra endringer som skjer i Arktis. Når disse kombineres med prosesstudier lenger nord, kan vi bedre forstå den rollen atmosfæren og havet har i smeltingen av havisen i Arktis. Det arktiske CO2-budsjettet påvirkes av forskjellige prosesser som endres gjennom et varmere klima. Målinger i Framstredet bidrar til å forstå betydningen av Arktis som opptaksplass for organisk karbon fra land.

CTD (Conductivity-Temperature-Depth) senkes fra RV «Lance» med flasker som kan samle vannprøver

En CTD (Conductivity-Temperature-Depth) som måler ledningsevne, temperatur og dybde brukes for å undersøke egenskapene i vannmassene fra overflaten og ned til havbunnen. Instrumentet senkes ned i vannet fra skipet sammen med flasker som samler vannprøver. Foto: Angelika Renner / Norsk Polarinstitutt

Den automatiske vannprøvetakeren settes i vannet fra RV «Lance»

Instrumenter monteres på bøyerigger for å samle data over lengre perioder. Her settes den automatiske vannprøvetakeren i vannet. Foto: Ella Darlington

Framstredet, mellom Grønland i vest og Svalbard i øst, er den eneste dypvannspassasjen mellom det sentrale arktiske havet og de subpolare hav. Derfor representerer det en flaskehals hvor forandringer i Arktis kan observeres. Basert på langtidsovervåkning utført av Norsk Polarinstitutt vil vi sammenligne signalet fra Framstredet med prosesstudier oppstrøms, for å lære mer om den relative betydningen atmosfære og havet har for smeltingen av havis i Arktis. Vi vil spesielt fokusere på perioden rundt 2007 – et rekordår for minimum sommerhavisutbredelse – forutsetningene som ledet til det store tapet av havis, og forandringene det førte til i havis–hav-systemet, særlig istykkelse og eksport av ferskvann.

Det er ikke bare havis og ferskvann som blir eksportert gjennom Framstredet, men også organisk karbon. Elver i permafrostområder fører med seg jord som renner ut i Polhavet og tilfører havet store mengder karbon. Mengden karbon i Polhavet er faktisk like stor som den som er bundet i CO2 i atmosfæren, og enhver forandring i karbonsyklusen i havet kan derfor påvirke CO2-innholdet i atmosfæren. Med et varmere klima vil inntaket av organisk karbon til Arktis øke med større avrenning fra elvene. Det er foreløpig ukjent hva som vil skje med det ekstra tilførte karbonet. Ved å måle utstrømmen fra Polhavet gjennom Framstredet kan vi anslå hvor effektive prosessene som leder til CO2-opptak og -utslipp er, og hvor stor eksporten av karbon til sørligere breddegrader er. Dette vil hjelpe oss å fastslå om mindre isdekke og økt produksjon av is på lengre sikt vil gjøre Polhavet til en mer effektiv opptaksplass for organisk karbon tilført fra land.