Storskala-sirkulasjon

Tilførselen av varmt, salt atlanterhavsvann er en hovedpådriver for de observerte endringene i Arktis, deriblant at havisen blir tynnere. Vi studerer bidragene fra de forskjellige tilførselsveiene til Arktis av atlantisk vann. Stadig tynnere is i Arktis vil sannsynligvis bidra til stadig raskere havisdrift.

Solnedgang over tynn is i Arktis

Tynn is brekker lettere og fraktes lettere med bølger og havstrømmer. Foto: Angelika Renner / Norsk Polarinstitutt

I de senere år har alle de viktige komponentene i det arktiske havisregimet forandret seg. Forlenget smeltesesong (sommeren) og uvanlige værforhold har blitt observert sammen med mer havis som forlater Polhavet og mer tilførsel av varmt vann fra Atlanterhavet til polbassenget. Området som havisen dekker blir stadig mindre, og isen blir stadig tynnere, noe som har ført til en endring i hvordan isen driver. Variasjoner i tilførselen av varmt og salt vann fra Atlanterhavet til Polhavet gjennom Framstredet og Barentshavet er viktige drivkrefter bak forandringene i havisen. For å fastslå viktigheten av atlanterhavsvann-tilførselen og for å undersøke tilførselsveiene vil vi samle inn nye data fra Framstredet, det nordlige Barentshavet og fra områdene nord for Svalbard, og kombinere disse observasjonene med gamle datasett for å analysere sesongmessige og mellomårlige endringer.

Det tynnere islaget i Arktis vil oppføre seg forskjellig fra det vi har sett tidligere. Målinger ved hjelp av radiobølger vil gi oss økt innsikt i den vertikale strukturen av atmosfæren og dens rolle i disse endringene. Med datasett på havisdrift og -konsentrasjon i tillegg til atmosfæriske observasjoner og in situ-målinger av istykkelse og -bevegelse vil vi teste om isdriften i Arktis vil fortsette å akselerere.