Et varmere Arktis med mindre is

De forventede endringene i sjøisutbredelse vil også føre til store endringer i mattilgangen til stort sett alle marine høyere trofiske dyrearter, både fordi utbredelsen av byttedyrene vil endre seg og at mange av dagens fettrike byttedyr kan forsvinne. Selv om totalproduksjonen i et Arktis med mindre is antakelig blir større enn i dag, vil den være mindre forutsigbar både i tid og rom sammenliknet med den situasjonen vi nå har hatt i noen årtusener hvor blant annet flerårsis har vært et typisk trekk i Arktis. Flerårsisen har fungert som et reservoar for mikrober, alger, virvelløse dyr og fiskelarver som sprer seg i den nydannede årsisen, og den produktive kanten av denne isen har stort sett forekommet over relativt grunne sokkelområder. De isassosierte høyere dyreartene vil også måtte regne med økt konkurranse og predasjon fra arter fra mer tempererte områder, samt en økning i forekomst av sykdommer, parasitter og antakelig forurensningsbelastning. Man antar også at mange arktiske dyre- og fuglearter vil bli utsatt for en økt menneskelig påvirkning i disse tidligere islagte områdene.

Endringer og tippepunkt

Større tippepunkter for arktiske marine økosystemer vil antakelig forekomme når isen trekker seg så langt nord at den ikke lenger ligger over kontinentalsokkelen om sommeren og når flerårsisen forsvinner. Men mange forandringer vil helt sikkert inntre lenge før disse store endringene skjer. Den marginale iskantsonen har alltid vært et viktig område for mange av de arktiske topp-predatorene siden det her finnes mye mat. I de senere årene har iskanten vært mye lenger nord enn det som var vanlig før, og det er sannsynlig at det allerede foregår endringer i sammensetningen av byttedyrsamfunnene i dette området. Sørlige deler av den nordlige iskantsonen er et særdeles viktig område for Polarinstituttets økosystemstudier innenfor ICE.

Vi forventer at flere av de fysiske endringene er spesielt sentrale for økologien i isen.