Opportunisten ismåken
Ismåken er også åtseleter og spiser spekk fra marine pattedyr enten fra selvdøde sel eller hval, eller fra dyr tatt av isbjørn eller fjellrev. Hoveddelen av maten finner ismåken antakelig i områdene langs driviskanten. Inntil nylig visste man lite om ismåken fordi den er vanskelig å overvåke og studere på grunn av at fuglene har en tendens til å skifte hekkeplass mellom år. En nylig dokumentert nedgang i ismåkebestandene i Nord-Amerika førte til et koordinert, internasjonalt overvåkningsprogram som blant annet har dokumentert at denne nedgangen gjelder for store deler av artens utbredelsesområde. Det finnes ingen gode forklaringer på nedgangen, men det antas at den er knyttet til endringer i isforhold og klima.
Under ICE vil vi blant annet studere ismåkens diett, hekkesuksess og kondisjon, samt fremskaffe nøyaktig informasjon om hvor måkene finner maten sin, habitatbruk og størrelse på leveområder ved bruk av GPS-loggere og satellittsendere.
Primærhypotesene som skal testes er: En iskant som stadig trekker seg nordover vil føre til dårligere kondisjon, redusert hekkesuksess, større leveområder og bruk av suboptimale furasjeringsområder og byttedyr.
Les mer om ismåke:
