Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP)
Mange arter av marine pattedyr oppholder seg storparten av livet langt til havs, og mye av denne tiden igjen blir tilbrakt i neddykket tilstand. Arter i polare strøk, og særlig de som oppholder seg i områder med sjøis, er relativt lite studert mye på grunn av logistiske problemer med å operere i polare isdekte farvann. De siste tiårenes utvikling innen satellittteknologi, med fremskritt i utvilkling av sendere som kan påsettes marine pattedyr, har gjort det mulig å følge vandringsmønstrene og visse sider av atferden til disse dyrene.
Tolkningen av mye av denne nye informasjonen som samles inn kan være utfordrende siden vi vet så lite om det fysiske miljøet hvor de ulike aktivitetene til dyrene foregår. Dessuten er de kommersielt tilgjengelige satellittsenderne som vanligvis brukes nokså begrensede mht hva slags data som samles inn. En helt ny type satellittsender er blitt utviklet hvor man har inkorporert sensorer som gjør at den også fungerer som en CTD (Conductivity-Temperature-Depth), slik at man kan dokumentere oseanografiske forhold samtidig med at man samler inn finskala atferdsdata fra dyret som bærer senderen.
Det internasjonale polarår-programmet Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP) som ledes fra Norge, brukte disse nye CTD-senderne på strategisk utvalgte dypt-dykkende selarter for å studere deres vandringsmønster, atferd og habitatsutnyttelse i polare områder. Samtidig samlet disse topp-predatorene inn enorme mengder oseanografiske data fra relativt utilgjengelige områder i de polare delene av Nord- og Sør-Atlanterhavet som er strategiske viktige områder for modellering av klima og havstrømmer. I tillegg var det et mål å få til et samarbeid med andre programmer innen Polaråret, som skulle forsyne MEOP med omfattende synoptiske oseanografiske data som vil gjøre det mulig å kvantifisere faktorer som er avgjørende for habitatvalg hos disse dyrene på en helt ny måte.
MEOP Norge satte ut disse CTD-senderne på klappmyss i nord (Vestisen) og sørlig elefantsel i sør (Bouvetøya) som da representer de mest ekstreme dykkerne henholdsvis i Arktis og Antarktis. De andre ni nasjonene som er med i det internasjonale MEOP satte CTD-sendere på disse to artene i andre områder, samt også på grønlandssel i Arktis og krabbeetersel og weddellsel i Antarktis.
Les mer på prosjektets nettside.
Prosjektleder: Drs. Kit M. Kovacs & Christian Lydersen