Geologisk forskning

Norsk Polarinstitutt har hovedansvar for kartlegging av de norske polarområdene. Geologene ved instituttet forsker på områder der vi mangler kunnskap om de geologiske forholdene, og er ansvarlig for geologisk kartlegging både i Arktis og Antarktis.
To personer i gummibåt i Woodfjorden, Nord-Spitsbergen. Geologisk feltarbeid i Woodfjorden, Nord-Spitsbergen. 1997. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Geologiske kartdata samles inn under feltekspedisjoner og gjennom samarbeid med internasjonale forskningsgrupper. Geologiske kart blir utgitt med tilhørende kartbeskrivelser, og alle stedfestede geologiske data føres i digitale databaser – Geografisk Informasjonssystem (GIS) – som er under kontinuerlig oppdatering og vedlikehold.

Ved siden av kartlegging fokuserer arbeidet på områder hvor det finnes mangler i den regionalgeologiske forståelsen, og utfører eller stimulerer forskningsprosjekter ved å peke på relevante vitenskapelige problemstillinger.

Norsk Polarinstitutt skal formidle geologisk kunnskap til forskning, undervisning, publikum og offentlig forvaltning. Instituttet innehar en rådgivende funksjon overfor norske myndigheter (departementer, Sysselmannen på Svalbard, og så videre) i spørsmål av geologisk karakter. Instituttet skal koordinere geologisk forskning i de norske polarområdene ved å informere om prosjekter og eksisterende datakilder, og ved å formidle kontakt mellom forskere. Disse kontaktene blir også brukt til kontinuerlig oppdatering av det eksisterende kartmaterialet.

Instituttets kartlegging og GIS-produksjon er servicefunksjoner for forskning, utdanning, administrasjon og forvaltning. Instituttet samarbeider med mange norske og utenlandske geologiske institusjoner for å kunne yte best mulige tjenester.

Oversiktskart over utgitte geologiske kart

Geologigruppens egen nettside

 

Hvorfor er geologien på Svalbard spesielt interessant?

Selanderneset, Nordaustlandet 2007Selanderneset, Nordaustlandet. 2007. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Svalbard byr på et stort mangfold av geologiske forhold innenfor et geografisk relativt begrenset område. Svalbards berggrunn er mange steder godt blottet på grunn av lite vegetasjon og mangel på jordsmonn. Dette gjør at Svalbard er svært godt egnet for å synliggjøre geologiske prosesser og strukturer, og dermed er et flott område for geologiske ekskursjoner og feltkurs.

Svalbard er et av de lettest tilgjengelige områdene i Arktis. Det kan derfor gjøres større bidrag til utforskningen av den arktiske geologien med en relativt liten logistisk innsats.

Geologien i Antarktis

Dronning Maud Land, 1990Dronning Maud Land, 1990. Foto: Winfried K. Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Det meste av Antarktis er dekket av is, men der fjellene stikker opp av isen er de stort sett helt fri for vegetasjon. Dette gir geologene en unik mulighet til å studere bergartenes dannelseshistorie og de ulike geologiske prosessene som har funnet sted dypt nede i jordskorpa.

Berggrunnen i Dronning Maud Land har blitt systematisk kartlagt på ekspedisjoner siden 1970-tallet. Det vil si at det er gjort undersøkelser av berggrunnens geologiske oppbygning og utviklingshistorie, samt studier av de prosessene som har virket inn på å danne den.

Del denne siden:
Facebook Twitter E-post Skriv ut