Marine økosystemer
ICE-økosystemer
I et varmere Arktis vil stedegne isavhengige arter bli utsatt for store habitatendringer. De forventede fysiske endringene i miljøet, som da i første rekke er en dramatisk reduksjon i utbredelsen av sjøisen og økt vann- og lufttemperatur, vil føre til at reproduksjons- og furasjeringshabitater – områder hvor de leter opp mat og spiser – for enkelte pattedyrarter (blant annet selarter og isbjørn) forsvinner. I tillegg reduseres tilgjengeligheten av viktige hvile/transport-«korridorer» for andre dyrearter (deriblant sjøfugler) som vandrer over store områder gjennom det som normalt er isfylte farvann.
I løpet av de neste fem årene skal Norsk Polarinstitutt gjennom ICE-økosystemer fokusere sin forskning på stedegne, arktiske, isassosierte arter som er blant de som er mest truet av de kommende klimaendringene; isfauna, dyreplankton, polartorsk, isbjørn, ringsel og ismåke.
Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann
I kaldere vann løses CO2 lettere enn i varmere vann, noe som betyr at nordlige farvann er mer utsatte for havforsuring. Surere hav kan påvirke kalkdannende organismer, og kan affektere primærproduksjon, dyreplanktonsamfunn og tidlige livsstadier av virveldyr slik som fiskelarver, og kan derfor ha betydning for forvaltning og kommersiell utnyttelse av levende marine ressurser.
Dette er et av forskningsflaggskipene til Framsenteret i Tromsø. Arbeidet ledes av Havforskningsinstituttet, og Norsk Polarinstitutt bidrar som nestleder.