Kronikker fra 2010

  • Fra marinebase til marin base?

    OLAVSVERN: La den marine forskningen i nord overta Olavsvern når marinen forlater basen! Dermed forblir den i offentlig eie.

  • Hva gjør FNs klimapanel nå?

    Mens klimaforhandlingene står i stampe i Cancun tegner 2010 til å bli ett av de aller varmeste årene siden 1880, skriver Jan-Gunnar Winther.

  • Er det trygt å spise fisk?

    Over halvparten av de skadelige miljøgifter vi får i oss kommer fra fisk, fiskelever og skalldyr. Betyr det at det er farlig å spise fisk?, spør forskerne Kjetil Sagerup og Geir Wing Gabrielsen.

  • Fjellreven og fjellrypa – om et flaggskip og en skarv(e)rype

    Fjellreven og svalbardrypa kan bidra til å øke vår forståelse av hvordan arter og økosystemer påvirkes i et varmere Arktis, skriver forsker Eva Fuglei i denne kronikken.

  • Mot et grønnere Russland?

    Oppfattelsen av Russland som miljøversting er unyansert. I nord er det klare tegn på en framvoksende miljøbevissthet hos vår store nabo i øst.

  • Ishavsfangst og polarforskning

    Ishavsflåten har vært en viktig forutsetning for norsk polarforskning. Selv i dag er Norges to isklassifiserte forskningsfartøy ombygde fiske- og fangstskuter.

  • Mindre snø enn forventet i Antarktis

    De siste årenes forskning på den antarktiske snøen har gitt oss ny kunnskap om klimaet på den sørlige halvkule. Nye data fra iskjerner viser mindre snø i Antarktis enn tidligere antatt.

  • Polarnasjonen Kina

    Historisk sett tenker vi ikke på Kina som en nasjon med sterke interesser i polarområdene. Det er på høy tid å revurdere dette synet.

  • Isbjørnens utfordringer

    Isbjørnen har tilpasset seg mange endringer siden de var brunbjørn for over 100 000 år siden, men med dagens klimautfordringer går arten en usikker fremtid i møte, skriver isbjørnforsker Jon Aars.

  • Selene og hvalrossen

    Tre selarter (ringsel, storkobbe, og steinkobbe) og hvalrossen tilbringer hele sin livssyklus i Svalbardområdet. De største utfordringene som disse artene står overfor i nærmeste fremtid vil i stor grad være knyttet til klimaendringene, skriver forskerne Christian Lydersen og Kit M. Kovacs.

  • Når det umulige skjer

    Ekstreme hendelser har så stor betydning for samfunnet at vi burde øke innsatsen for å ta høyde for dem, skriver direktør Jan-Gunnar Winther.

  • Sjøfuglene - viktige sommergjester

    I disse dager returnerer flere millioner sjøfugler til Svalbard etter en vinter sørpå – og det skal vi være glade for. Sjøfuglene utgjør nemlig det viktigste bindeleddet mellom livet i havet og på land i Arktis, skriver forsker Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt.

  • Klima-strutser

    Vi oversvømmes av misvisende informasjon som sår tvil om årsakene til klimaendringene. Det setter grunnlaget for kunnskapsbasert politikk i fare, skriver direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther, i en kronikk publisert i Nordlys 12. mai.

  • Renner tiden ut for et isgående fartøy?

    Norges forskningsambisjoner i nord er høye. Men uten et nytt nasjonalt, isgående forskningsfartøy får vi ikke gjort jobben som vi er satt til.

  • Blått polhav?

    Isen i Polhavet smelter og vi kan oppleve et farbart Polhav sommerstid om 10-15 år. Norske myndigheter bør forberede seg på det allerede nå.