Havet blir surere i nord

Reker vokser saktere og raudåta får dårligere skall. Når havet blir surere, får fisken mindre mat og fiskerne mindre fisk.

Av Maria Fossheim, forsker Havforskningsinstituttet og Kim Holmén, internasjonal direktør Norsk Polarinstitutt

Vi som bor i nord kan bli de første som merker effektene av havforsuring. Kaldt vann blir fortere surt enn varmt vann. I løpet av dette århundret vil havene i nordområdene bli surere enn på 20 millioner år.

Regjeringen har derfor bestemt at studier innen Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann skal være en av hovedsatsingene i det nye Framsenteret i Tromsø.

Det andre CO2-problemet

Dykker og korallerKoraller er et av de viktigste oppvekstområdene for fisk. De skades når havet blir surere. Foto: Erling Svensen

Havforsuring kalles gjerne for det andre CO2-problemet. Det første problemet er økt CO2 (karbondioksid) til atmosfæren, noe som fører til global oppvarming. Dette skyldes økt bruk av fossile energikilder, som har ført til mer CO2 i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen startet på 1700-tallet.

Når det blir mer CO2 i atmosfæren, blir det også mer i havet. Dette kalles for havforsuring, fordi pH-verdien synker.

Havforsuring kan bli et like stort problem som temperaturøkningen, i alle fall for dem som lever i havet. Konsekvensene av havforsuring vil dessuten fortsette å påvirke havet i 100 000 år etter at CO2 utslippene til atmosfæren har flatet ut.

Effekter av havforsuring

Karbonsyre er en svak syre. De fleste av oss kjenner den igjen som kullsyre i brusen som vi drikker. Mange vet også at denne kullsyren kan føre til skader på tennene, fordi emaljen blir tynnere når kullsyren løser opp kalken. Det er på mange måter det samme som vil skje i havet med organismer som inneholder kalk.

Reke og blåskjell vokser saktere i surere hav. Både de og raudåte lager kalk som avsettes i skallet, og de får problemer med kalkdannelsen når havet blir surere. Raudåta er et dyreplankton som er viktig mat for mange i havet, slik som fiskeyngel og småfisk. Fiskeriene kan derfor bli skadelidende dersom maten til fisken svekkes eller forsvinner.

Havforsuring kan også ha direkte effekter på fisk og føre til skader på larver og yngel. Hos fisk er hørsel- og balanseorganet laget av kalk, og dette organet kan bli påvirket av lavere pH. En fisk som ikke vet hva som er opp eller ned, eller som ikke kan høre et rovdyr, har dårlige fremtidsutsikter.

Havets bufferkapasitet

En tredjedel av de økte karbondioksidmengdene som vi slipper ut i atmosfæren, har til nå blitt løst i havet. Havet har derfor vært sett på som en pumpe som drenerer atmosfæren for CO2 og dermed forsinker global oppvarming.

Etter hvert som mengden CO2 øker, minsker havets evne til å ta opp CO2. Dette medfører at økte CO2-utslipp til atmosfæren heretter får enda større innvirkning på jordas klimasystem.

Effektene av havforsuring har så vidt begynt å melde seg. Til å begynne med løses CO2 i overflaten og pH-verdien synker der. Deretter forplanter det seg nedover. Denne prosessen tar lang tid. Derfor kommer pH-verdien i havet til å fortsette å synke i mange tiår fremover.

Sur nedbør og havforsuring

I neste uke skal over 70 internasjonale forskere samles på Framsenteret til arbeidsmøtet «Forsuring i ferskvann og saltvann», for å overføre kunnskap om sure innsjøer til surere hav. Dette er første gang et slikt møte arrangeres og det knytter seg derfor stor interesse til hva man kommer frem til.

Mange av oss husker skogdøden i Europa på 80- og 90-tallet. I all hovedsak var dette en følge av sur nedbør pga. økt industrialisering. Den sure nedbøren gjorde i tillegg mange innsjøer sure.

Dette førte til massiv fiskedød, enten som direkte effekt av nedbøren eller som følge av matmangel. Mange fiskeegg og -larver døde som følge av for lav pH, og i mange innsjøer vokste ingen yngel opp.

Det ble satt i gang store prosjekter for å begrense sur nedbør, og dessuten omfattende forskningsprosjekter for å undersøke effektene av denne vannforsuringen.

Derfor er det unødvendig at de som jobber med havforsuring skal begynne helt forfra i sine undersøkelser, selv om effektene denne gangen er i havet og ikke i innsjøer.

Kan forsuringen begrenses?

Dessverre er ikke kalking av havet et alternativ, slik man gjorde over Europa da sure innsjøer var et stort problem. Forskere har regnet ut at mengden kalk som er nødvendig for verdenshavene tilsvarer de hvite klippene utenfor Dover, hvert år.

Deponering av CO2 i geologiske formasjoner under havbunnen har også blitt foreslått, men dette er noe omstridt, og heller ikke tilstrekkelig.

Det finnes i dag bare én måte å stoppe havforsuringen på: Vi må begrense forbrenningen av fossilt brensel som gir økte CO2-utslipp.

Og siden forsuringen er en prosess som går sakte, og som vil fortsette lenge etter at den siste oljebrønnen er tømt, er det ikke en god løsning at dette eksperimentet får fortsette uten begrensninger.

Denne kronikken ble først publisert i Nordlys.