Jordas ensomste øy – et sentralt naturreservat

Midt i Sørishavet, omtrent 2200 kilometer sør for Sør-Afrika, ligger Bouvetøya, regnet som den mest isolerte øya i verden. Med 1600 kilometer til nærmeste land (Gough Island) bærer Bouvetøya med rette sitt kallenavn Jordas ensomste øy. Det er kjent for de fleste nordmenn at denne flekken i havet er norsk landområde, men de færreste vet at dette er Norges sørligste naturreservat.

Bouvetøya i Sørishavet. Kart: Norsk Polarinstitutt

Av seksjonsleder Birgit Njåstad, Norsk Polarinstitutt

Bouvetøya ble oppdaget allerede i 1739 av den franske oppdagelsesreisende, Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier, som trodde at øya var en del av Terra Australis Incognita - ”det ukjente landet i sør”, - noe som senere ble motbevist av James Cook (1773). I århundrene etter den første oppdagelsen ble øya kun sporadisk observert. Ingen gjorde formelt krav på øya før den første Norvegia-ekspedisjonen, under kaptein Harald Horntvedts ledelse gikk i land og annekterte øya for Norge for ganske nøyaktig 85 år siden (1. desember 1927). Bouvetøya ble gitt status som biland i januar 1928. I likhet med både Dronning Maud Land og Peter I Øy i Antarktis ble Bouvetøya annektert av hensyn til hvalfangsten.

Unike verdier

Også etter at øya ble norsk biland har den kun blitt sporadisk besøkt, da først og fremst i forbindelse med nevnte hvalfangst og senere forsknings- og overvåkingsaktivitet. I 1971 ble øya gjort til naturreservat, som i Norge den strengeste formen for områdevern. Naturreservat opprettes på basis av rene naturfaglige forhold, og omfatter i hovedsak områder som har urørt eller tilnærmet urørt natur eller utgjør en spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart.

Opprettelsen av Bouvetøya som naturreservat skjedde i en periode med omfattende etablering av verneområder, hjemlet i den nylig fastsatte naturvernloven (1970). Også på Svalbard ble det i samme periode opprettet flere verneområder, deriblant to store naturreservater. Med disse etableringene tidlig på 70-tallet ble Norge landet med størst avstand mellom sitt sørligste og nordligste naturreservat.

Naturreservatstatusen på Bouvetøya innebærer at dyrelivet fredes gjennom hele året. Landskapet er også fredet mot tekniske inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger og anlegg og annen virksomhet som medfører inngrep i terrenget.

Det er trolig en rekke årsaker som bidro til etableringen av Bouvetøya som naturreservat.
Først og fremst skyldes det nok at denne ensomme flekken i havet er et unikt sted med svært særegen natur. Bouvetøya er toppen av en vulkan som stikker opp på sørenden av den midt-atlantiske rygg. 93 prosent av øya er dekket av is. Øya har begrenset vegetasjon, men likevel et rikt dyreliv. Store kolonier med antarktispelssel, og elefantsel preger øya. Minst tolv fuglearter hekker på øya, deriblant de to pingvinartene ringpingvin og gulltopp-pingvin.

Av betydning var det nok også at Bouvetøya er et norsk landområde uten bosetning med lite mulighet for oppsyn og kontroll. Ved å definere det som et verneområde ble øya gitt en status som setter klare begrensninger på utnyttelse og bruk av området, og som dermed krever begrenset tilsyn. En slik status blir også i stor grad akseptert og respektert og, begrenser dermed behovet for tilstedeværelse og kontroll.

Økte interesser i området

Hva vil fremtiden bringe for vårt sørligste naturreservat? Naturverdiene her har ikke tapt seg med årene. Tvert i mot vet vi mer om hvor viktig og sentral øya er for økosystemet i dette området. Grunnlaget for å ta godt vare på området står dermed fast.

Samtidig ser vi en økt interesse og potensial for kommersiell utnyttelse av fiske- og krillressursene i dette området. Dette gir havområdene rundt øya økt fokus. Norge har bidratt i prosessene rundt FNs kontinentalsokkelkommisjon med dokumentasjon for utstrekningen av kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya, et havområde som dekker 540.000 kvadratkilometer. En klar jurisdiksjon i havområdene rundt Bouvetøya kan gi bedre mulighet til å regulere eventuelt økt næringsvirksomhet, også med henblikk på å ivareta de grunnleggende økosystemtjenestene.

Behov for mer kunnskap

Dette havområdet er et viktig matfat for sel, pingvin og annen sjøfugl som oppholder seg på Bouvetøya og nærliggende områder, og det er viktig å sikre at annen aktivitet ikke slår bena under systemet. Det er gjort relativt begrenset med vitenskapelige undersøkelser i havområdene rundt øya og vi har fortsatt for lite kunnskap om hvordan området bør forvaltes best mulig. Siden midt på 1990-tallet har Norsk Polarinstitutt forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter på Bouvetøya som ledd i et internasjonalt program for overvåking av økosystemet under konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Denne overvåkingen er et svært viktig bidrag til vår forståelse av det økosystemet denne øya er en del av. Det må imidlertid vurderes i mer detalj hvilke verdier som fins i områdene på og rundt øya og identifisere hvilke områder som kan være kritiske for ivaretakelsen av økosystemet. Deretter blir det nødvendig å vurdere om det er behov for beskyttelsestiltak ut over naturreservatstatusen. Uansett hva fremtiden bringer så er Bouvetøya et av Norges mest unike naturreservat. Det er vel verd å ta vare på.

Kronikken er tidligere publisert i Nordlys.