Et hav av søppel

De enorme mengder med søppel i havene skaper problemer for livet både til havs og til lands. Det haster med å få løst et økende avfallsproblem i havet.

SØPPEL FRA HAVET En FN-rapport fra 2009 anslår at 6,4 millioner tonn søppel havner i havene, skriver kronikkforfatterne. Foto: Halvard Pedersen STRANDRYDDING På Svalbard har innbyggere ryddet strendene for søppel i 14 år. En analyse av søppelet fra Svalbards strender viser at fiskeflåten er hovedkilden til forsøplingen. Foto: Halvard Pedersen PLASTFUNN I MAGESEKK Plastinnhold funnet i magesekk hos sjøfuglen havhest. Foto: Jan van Franeker / IMARES

Av Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder miljøgifter, Norsk Polarinstitutt og Rob Barrett, forsker Tromsø Museum, Universitetsmuseet

Flere millioner tonn søppel går rett i havet hvert eneste år. Det meste er plast som flyter som enorme søppelfyllinger like under havoverflaten. Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs, og fanges opp i de gigantiske strømvirvlene midt i de store havene eller føres med havstrømmer nordover. Plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år og skade både dyr og mennesker.

En FN rapport fra 2009 anslår at det årlig havner ca. 6,4 millioner tonn søppel i havene, og at det totalt flyter cirka 100 millioner tonn søppel på verdenshavene.

I 1999 ble «søppelhavet» oppdaget i den nordlige del av Stillehavet. Søppelhavet bestod av et sammenhengende felt av plast og utgjorde ca. 500000 kvadratkilometer, som er mye større enn Norges areal.

Ifølge organisasjonen «Save the Sea», dumpes det 20000 tonn marint avfall i Nordsjøen hvert år. Mellom 60–80 prosent av søppelet i havet er plast. Det meste av søpla synker til bunnen, mens resten enten flyter på havet eller blir liggende i strandsonen. Undersøkelser av Tokyobukten i Japan viste at 80 prosent av søppelet på sjøbunnen var plast. Dette bekrefter at vi står ovenfor store utfordringer med å rydde havet for plast i årene som kommer, og spesielt rundt de store byene som ligger ved havet.

De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene går seg fast og dør i taurester/garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen. Et annet problem er at plast brytes ned til mikropartikler som tas opp i dyr/marine næringskjeder, og som kan overføres fra plankton til fisk – og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter som PCB, PAH, pestisider, phthalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A, og undersøkelser viser at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til marine organismer.

Det er antatt at marin forsøpling dreper mer enn en million sjøfugler per år, hundretusen sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og skilpadder. På starten av 1980–tallet ble det beregnet at 50000 til 90000 pels-sel døde som resultat av marin forsøpling.

I Nordsjøen er havhest en av sjøfuglartene som er mest berørt av plastforurensning. Det er antatt av havhestene forveksler plastpartiklene med mat siden formen på partiklene ligner på deres naturlige bytte. Siden oppstart av kampanjen «Save the North Sea» i 2004 har havhest vært brukt som en indikatorart for marin forsøpling. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene har plast i magene. Det er estimert at i gjennomsnitt finnes 26 plastpartikler per fugl og at dette utgjør 0,28 gram plast per fugl. I en undersøkelse av havhester fra Svalbard helt tilbake til 1984, fant man plast i magene hos 30 prosent av fuglene.

Høsten 2013 gjennomføres en ny undersøkelse på Shetland, Island og Svalbard for å klarlegge plastproblemet. I tillegg til å studere hvor mye plast fuglene har spist, skal det også undersøkes hvordan sjøfuglens organer påvirkes av de miljøgifter som en finner i plast.

I norsk lovgivning er forsøpling på land og til sjøs forbudt etter forurensningsloven paragraf 27. Svalbardmiljøloven paragraf 67 og 68 forbyr utslipp, dumping og forbrenning av avfall fra skip. Flere internasjonale avtaler arbeider med å redusere utslipp av søppel til havene. Dette gjelder London «Dumping» konvensjonen (fra 1972), MARPOL konvensjonen (73–83) og Oslo-Paris konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i nord-øst deler av Atlanterhavet (OSPAR). London konvensjonen er en overenskomst til bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale er MARPOL forskriftene rettet mot hindring av forurensning fra skip. I 2010 vedtok ministrene i OSPAR at medlemslandene skal sette mål for reduksjon av strandsøppel innen 2012. Grunnen til at en skulle vente til 2012 var at flere land, deriblant Norge, ikke hadde en god nok oversikt over forsøplingen av strendene.

Internasjonalt gjøres det allerede mye praktisk arbeid for å rydde opp i verdens havsøppelproblemer. Høsten 2011 deltok 600000 mennesker i 108 land på strandrydde-dagen. I Norge er strandrydding etablert som et årlig miljøtiltak i regi av Hold Norge rent. Langs norskekysten gjennomfører også Fiskeridirektoratet årlige oppryddingstokt av tapte fiskeredskaper.

På Svalbard har innbyggere ryddet strendene for søppel i 14 år. En analyse av søppelet fra Svalbards strender viser at fiskeflåten er hovedkilden til forsøplingen.

For å få bukt med forsøplingen er det nødvendig med en bred, nasjonal og internasjonal forståelse for problemet, og et felles, globalt tiltak for å redusere søppelmengdene. Selv om mange er enig om å forhindre utkast av avfall, bedre sikring av dekkslast eller tap av fiskebruk i havet, er det umulig å forhindre store naturkatastrofer som vil føre til utslipp på havet. Vi trenger mer kunnskap om problemet og vi må alle bidra til å forhindre ytterligere lidelser for millioner av dyr og fugler.