Århundrets viktigste utfordring kan bli bekjempelsen av klimaendringer.

Vi merker allerede de skadelige konsekvensene av et klima som endrer seg raskere enn noen gang i menneskehetens historie. Klimaendringene påvirker natur, folk og samfunn verden over. Norge rammes mindre – med unntak av nordområdene – enn de fleste andre land i verden. Klimaeksperter varsler at mer er i vente og at de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene blir enorme. Nå er det tid for handling. Vitenskapen viser at utslippskutt virker. Vi kan få kontroll over situasjonen. Derfor er det mange grunner til å være optimist.

Av direktør Jan-Gunnar Winter, Norsk Polarinstitutt

Næringslivet utvikler stadig mer grønne, klimavennlige løsninger. Det er forretning i å utvikle innovative løsninger som er bærekraftig for miljø og samfunn. Gravitasjonskreftene rundt det grønne næringslivet kompenserer nå for svingninger i det politiske landskapet. I USA jobber rundt 2,5 millioner mennesker innenfor fornybar energi mens ca. 60 000 jobber innen kullindustrien. Kjøttvekta taler sitt tydelige språk. I Kina og India er solenergi på full fart framover. Elektrifisering i samferdselssektoren er i sin spede barndom, og vil skyte fart. Våre barn vil leve i energismarte hus som er koblet til avanserte nettløsninger i lokalsamfunnet. De vil fly med elektriske fly. Lista er lang. Det er neppe noen overraskelse om grønne og klimavennlige løsninger vil utgjøre bærebjelken i framtidens samfunnsøkonomiske modeller.

Folk trenger mat. Global oppvarming truer matsikkerheten, spesielt i Afrika, Midtøsten og Asia. Denne situasjonen er et svært effektivt incitament for å begrense klimaendringene, og den er forsterket av behovet for sosial stabilitet. Tørke og sviktende avlinger var en faktor til utbruddet av den arabiske våren i 2011 som også var forspillet til den pågående konflikten i Syria. For tiden opplever Portugal og Spania tørke som påvirker avlinger. Siden 2003 er det beregnet at 127 000 europeere har dødd av hetebølger. For noen uker siden advarte FNs generalsekretær om at den globale etterspørselen etter ferskvann vil øke med over 40 % innen 2050. Vann, mattilgang, fred og sikkerhet er uløselig knyttet sammen. Økningen i verdensbefolkningen forsterker utfordringene. Derfor er håndtering av klimaendringene den beste investeringen for sikker tilgang til mat og vann. Og en svært verdifull forsikring mot sosial uro.

En tredje driver som vil påvirke bekjempelsen av klimaendringer er mentalitetsendring og mobilisering hos folk flest, dvs. borgere og velgere. Vi ser tydelige spor til at atferdsmønstre endres. Privat velger folk elbil og de sykler mer. Bedrifter tilbyr ansatte elsykkel i stedet for firmabil. Er det å fly på langweekender i ferd med å gå fra statussymbol til «harry»? I vår del av verden har privatpersoner et stort konsum. Hjemmene våre er overfylt av utstyr for å betjene kjøkken, hage, vedlikehold og friluftsliv. Klesskapene bugner av klær som sjelden er i bruk. Mange ser fordeler med et enklere liv. Et liv som selvfølgelig vil slå positivt ut for klima og miljø, men også økonomisk og dypest sett for vår selvfølelse og lykke. Folk søker mot høyere livskvalitet og da er neppe kvantitet svaret. Delingsøkonomien er i sin spede begynnelse, men vil sannsynligvis bli et kraftfullt virkemiddel for å redusere konsumet. Kan vi komme til å oppleve en «climate spring»?

Katastrofer er et opplagt onde. Men samtidig er de kraftfulle påminnelser om klimarealiteter som ikke lengre ligger i en fjern framtid. Dermed vil de påvirke oss til raskere handling. Når det er sagt, var nok mange forundret over at orkanene Katrina og Sandy i USA, hetebølger i Europa, flommer i Asia, feilslåtte avlinger i Afrika osv. ikke påvirket samfunnsutviklingen enda sterkere. Men i framtiden vil varslene om ekstreme utslag ved klimaendringer komme oftere og med større kraft. Dermed vil de gi større påvirkningskraft på politiske beslutninger.

Så til den femte driveren – lista kunne vært gjort lengre (!) – som gir grunn til optimisme: nasjonal og internasjonal politikk. Etter Parisavtalen ble inngått i 2015 var verden klimaoptimister. Realitetene har endret seg noe siden da. Noen vil kanskje hevde at troen på en offensiv klimapolitikk er i ferd med å spille fallitt og at politikerne har blitt klimasinker i stedet for drivere. Jeg tror det er en mangelfull analyse hvis man tar et globalt blikk som også ser noe fram i tid. Når USAs klimapolitikk endret seg medførte det en mobilisering fra andre aktører som sannsynligvis ellers ikke ville funnet sted, også i delstater og byer i USA. Ett godt eksempel er klimaalliansen EU-Kina som ble lansert samme dag som det ble kjent at Trump-administrasjonen ønsket å trekke USA ut av Parisavtalen. Vi ser et Canada som trer kraftfullt fram. Svært viktig og gledelig er også tonene man nå hører fra India. Mange fryktet at India skulle skjule seg i skyggen av et mindre ambisiøst USA. For det er krevende for et land med stor fattigdom å innføre tiltak mot klimaendringer som på kort sikt er kostbare. Det krever et langt perspektiv og politisk mot, noe vi ser mer og mer av verden over.

Til sjuende og sist er den enkle logikken at det koster mer å ikke bekjempe klimaendringene enn å gjøre det. Samtidig er timingen kritisk. Virkningene av oppvarmingen blir større og vanskeligere å håndtere jo lengre vi venter. Derfor bør vi være utålmodige og offensive klimaoptimister. Vi sitter med trumfkortet på hånda – handling – og det kortet må benyttes.