Turister forstyrrer ikke hvalross. Isbjørnen derimot...

Etter ni år med datainnsamling er resultatene klare. Hvalrossene lar seg ikke forstyrre av turistbesøk.

Isbjørn og hvalross

En isbjørn forstyrrer en hvalrosskoloni som ligger og later seg på Storøya Foto: Norsk Polarinstitutt

Isbjørn og Hvalross

To isbjørner slapper av innimellom hvalross på Storøya. De følger nok med på om det kommer opp kalver de kan få tak i. Foto: Norsk Polarinstitutt

Tursiter og hvalross

Her får hvalross på Lågøya turistbesøk. Foto: Norsk Polarinstitutt

Etter ni år med datainnsamling er resultatene klare. Hvalrossene lar seg ikke forstyrre av turistbesøk.

I 2007 satte Norsk Polarinstitutt opp de første tre kameramastene på steder der hvor hvalrossene tradisjonelt legger seg opp om sommeren; Purchaneset på Lågøya, Andréetangen på Edgeøya og Havmerra i Tusenøyane. Siden 2010 har vi også hatt kameraer på Storøya og på Kapp Lee på Edgeøya. Bildeinnsamlingen er nå avsluttet og dataene er ferdigbehandlet og analysert og utgjør masteroppgaven til Kine Øren. Over 66000 bilder fra perioden 2007-2015 har blitt analysert ved å telle antall hvalross i hvert enkelt bilde. Observasjoner av folk, båter og isbjørner i bildene har også blitt registrert.

Tallene viser at dynamikken i hvalrosskoloniene på land har et særegent mønster. Antall dyr på land bygger seg gradvis opp og så gradvis ned gjennom hele sesongen. Det kan ofte være lengre perioder hvor stranden er tom før et eller noen få individer kommer og starter det hele opp igjen. Sjøis hindrer jo selvfølgelig dyrene atkomst til liggeplassene til tider, men selv uten is er det stor variasjon i bruk av de enkelte liggeplassene fra år til år. Havmerra har hatt flere sesonger hvor strendene stort sett har vært tomme for så å bli flittig brukt igjen andre sesonger. Dette er en liggeplass som ikke besøkes av folk i det hele tatt og vi forstår ikke helt den store variasjonen i bruk av dette stedet. Kanskje har det noe med at i Tusenøyane så er det mange liggepasser svært nær hverandre, slik at det kan være litt mer tilfeldig hvilke som benyttes en gitt sesong.

Analysene av disse bildene har blant annet bestått av å tilpasse kurver til dynamikken i antallet hvalross som ligger oppe til enhver tid. Ut i fra disse kurvene kan man fange opp eventuelle unaturlige endringer, som for eksempel unormalt raske reduksjoner i antall dyr på land. Deretter kan man undersøke om disse påviste raske reduksjonene henger sammen med at folk, båter eller isbjørner oppholder seg i nærheten av hvalrossene. For å kunne si noe om effekten av turistaktivitet så ble også liggeplassene i studiet valgt ut spesielt fordi de opplever ulike mengder besøk i løpet av sommeren. I følge registrene til Sysselmannen så har det vært svært stor trafikk på Kapp Lee hvert år, med et gjennomsnitt på over tusen turister på land i løpet av én sesong. På Lågøya og Andéetangen har det vært mindre aktivitet med noen få hundre besøkende, og på Storøya har det svært sjeldent vært folk på land. Havmerra er den eneste liggeplassen hvor det ikke er registrert turistbesøk i Sysselmannens register. Denne variasjonen i aktivitet stemmer godt med det som ble observert i bildene. Dermed har vi klart å danne et godt bilde av hvor eksponert hvalrossene på de utvalgte liggeplassene er for turisttrafikk.

Etter å ha gjennomgått alle dataene viser det seg at verken folk eller båter forstyrrer dyrene. Disse resultatene stemmer med det generelle inntrykket fra bildene, som viser at turistfølgene oppfører seg slik de skal. Tall fra sysselmannens registrere viser at omtrent halvparten av besøkene er av private operatører. Noen av disse besøkene fulgte ikke retningslinjene for anbefalt avstand til dyrene; 30m fra kolonier med hanndyr og 150m fra kolonier med hunner og kalver. På tross av enkelte svært nærgående gjester ble det ikke observert forstyrrelser av hvalrossene. Det ble derimot observert én hendelse hvor en zodiac i nærheten av liggeplassen på Storøya forårsaket en rask reduksjon i antall dyr på land. Denne observasjonen viser at selv om hvalrossene er svært tolerante ovenfor folk på land, så vil nærgående og uaktsom bruk av motorisert fartøy kunne skremme dyrene. Stort sett har båter observert i bildene holdt god avstand til dyrene på land, og derfor har ikke disse gitt utslag av forstyrrende effekt i analysen.

Det ble observert isbjørner i nærheten av hvalrossene på alle liggeplassene. Stort sett bryr ikke hvalrossene seg når de får firbeint besøk, men i noen tilfeller kan man tydelig se at isbjørnen skremmer dyrene ut i vannet. Spesielt hunner og kalver trekker seg raskt ut i vannet når bjørnene er i nærheten, mens de store hannene ligger nokså uberørt lengre opp på stranden. De fleste hvalrossene på Svalbard er hanndyr, men tellingene fra 2006 og 2012 viser at antall hunner og ungdyr øker. Andreétangen og Storøya er blant liggeplassene hvor man ofte har observert kalver. Resultatene fra kamerastasjonene viser at hvalrossene på disse to strendene blir forstyrret av isbjørnbesøk. Sannsynligvis er dette steder der isbjørnene tidvis jakter på kalver. Det har ennå ikke blitt dokumentert hvalross i dietten til isbjørn på Svalbard, men isbjørner som spiser av hvalrosskadaver har blitt observert flere ganger. Under disse observasjonene har det ikke blitt dokumentert at bjørnene dreper hvalrossen selv, men dette er ikke uvanlig i andre deler av Arktis. Det er også sannsynlig at vi vil se mer av denne typen jakt på Svalbard i de kommende årene, ettersom hvalrossbestanden og antall kalver øker. I tillegg vil klimaendringer og tap av havis tvinge både hvalrosser og isbjørner til å tilbringe lengre perioder på land med redusert tilgang til mat. I et slikt senario kan man forvente flere bjørner som oppsøker hvalrossen som alternativ matkilde.