Nå haster det med internasjonale avtaler

Rapportene fra FNs Miljøprogram (UNEP) om havmiljøet fra 1998 til 2016 viser at plastforurensningen i havene øker og at plast skader flere dyrearter. Nå haster det med å etablere internasjonale avtaler for å redusere det store miljøproblemet.

Søppel strand personer

Det meste av havsøppelet synker til bunns eller flyter på havet, men noe blir skylt i land og utgjør en fare for dyrelivet langs strendene. På dette bildet foregår strandrydding på en strand utenfor Tromsø. Foto: Foto: Elin Vinje Jenssen, Norsk Polarinstitutt

I dag utgjør verdensproduksjonen av plast ca. 325 millioner tonn. Plastproduksjonen som brukes til innpakning av ulike varer, for eksempel matvarer og elektronikkprodukter, øker mest og utgjør i dag ca. 25 % av den totale produksjon.

I følge en rapport som ble utarbeidet til Verdens økonomiforum i 2016 vil den totale plastproduksjonen stige tre til fire ganger fram mot 2050. Om ikke tiltak settes inn for å redusere plastforsøplingen av verdenshavene vil det være mer plast enn fisk i havmiljøet om tretti år.

Store mengder plast ender i naturen

Forskning og overvåking av havene viser at plast i havet er et av verdens raskest voksende miljøproblem. På verdensbasis resirkuleres kun 9 prosent av plasten, mens 12 prosent brukes i forbrenningsprosesser og 79 prosent lagres i avfallsfyllinger eller går ut i naturmiljøet.
Mellom 8 og 13 millioner tonn plast ender opp i havene hvert år. Av dette flyter 15 prosent plast i vannmassene, mens 15 prosent av plasten skylles i land på strender og hele 70 prosent av avfallet faller til havbunnen.

Plast har en nedbrytningstid opp til flere hundre år. Etter hvert dannes det mikro- og nanoplast ut av avfallet, som på sikt kan gjøre stor skade på livet i havet.

Søppelhav i Arktis?

Hvor plasten ender, er bestemt av hav- og vindstrømmene. I dag har vi fem kjente søppelhav på kloden. Dette er store strømvirvler med økt forekomst av søppel, først og fremst mikroplast, i vannmassene. Strømhvirvelen i Stillehavet, mellom vest-kysten av USA og Østen, er den største og har en utbredelse over 3,5 millioner kvadrat-kilometer.

I framtiden kan det dannes et lignende strømvirvel i Barentshavet dersom dagens plastforurensning i havene fortsetter. Dette skaper et ytterliggere press på naturmiljøet i nord som fra før er utsatt for klimaendringer.

Globalt problem

Skader som plast har påført dyr og natur kan dokumenteres. UNEP-rapportene fra 1998 og 2016 viser at antallet arter som er berørt av plastforurensningen har økt fra 130 til over 800 arter. I dag er 40-45 prosent av sel og sjøfuglartene påvirket av plastforurensningen, enten ved at de setter seg fast i plast/tauverk som flyter i havet og som ligger på strendene, eller ved at de spiser plast.

Plastposer hos hval og plastbiter i magene til sjøfugl fyller opp magesekken og hindrer opptak av næring. Resultatet blir at dyrene tærer på fettreservene før de til slutt dør av sult.

Skader dyrelivet i Arktis

Her i Norge har vi over flere år registrert skader på dyrelivet som skyldes plastforurensningen.

På Svalbard er det mange eksempler på at reinsdyr har gått seg fast i nøter på strender og at dykkende sjøfugler har satt seg fast i såkalte «spøkelsesgarn» som driver i sjøen. I Norge er vi også godt kjent med gåsenebbhvalen på Sotra som døde etter inntak av over 30 plastposer.
På et møte i FNs miljøforsamling i Nairobi i desember i år, vil Norge bidra til å løfte spørsmålet om en ny global avtale om marin forsøpling.

Havforskningsinstituttet har over flere år registrert plast i overflatevann, i vannmassene og på havbunnen under tokt i Barentshavet. De registrerte at 20 prosent av snø- og kongekrabber hadde plastpartikler i magen. På havbunnen mellom Svalbard og Grønland har forskere fra Alfred Wegner Instituttet (AWI) i Tyskland registrert en stor økning av plast på havdypet, fra 1600 plastbiter i 2002 til 8000 i 2014.

I en nylig publisert studie fra en ekspedisjon på nord-vestsiden av Novaja Semlja og på vestsiden av Svalbard og Grønland ble det dokumentert høye konsentrasjoner av mikroplast i overflatevannet.

Tre prosent av torskmagene langs Norskekysten har plast i magen, ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I Bergen-området har 27 prosent av torsken plast i magene. Videre er det godt dokumentert at de fleste havhestene på Svalbard har plast i magen, viser en studie fra Norsk Polarinstitutt.

Miljøgifter i plast

Plast har den egenskapen at den tar opp miljøgifter fra omgivelsene (fra sjøvannet). I dag pågår det forskning i mange land hvor det undersøkes om miljøgifter i plast påvirker dyrs hormon- og immunsystem. En konkret studie av blåskjell viste at plastpartikler blir tatt opp i vevet til disse dyrene. Vi trenger ytterligere forskning før vi kan si om miljøgiftene i plasten påvirker marine organismer og om nanaoplast blir tatt opp i blod og organer hos dyr.

De som forurenser har ansvar

FNs mål er å redusere alle former for havforurensning innen 2025, særlig gjelder dette forurensning fra land og søppel i havet. Disse målene krever innsats fra både myndigheter og politikere så vel som den enkelte innbygger. Allerede i dag pågår et omfattende arbeid for å redusere plastproblemet i havene.

Langs kysten av Norge og Svalbard rydder årlig tusenvis av mennesker store mengder plast fra husholdninger, fiskeri og skipsfart.

De som forurenser har selv ansvar for å rydde opp etter seg. Vi trenger holdningsendringer i befolkningen for å redusere utslipp av plast til havmiljøet. Viktig er det også at myndighetene i landene støtter og tilrettelegger for oppryddingsarbeidet. I Norge har miljømyndighetene bevilget 60 millioner kroner til å rydde strender og sjøbunnen for plast. Fem norske havner er med i et prøveprosjekt hvor fiskere kan levere inn plastavfall. Det arbeides også med å etablere returordninger for plastbåter og produsentansvarsordninger for fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Videre arbeides det med å redusere bruk av engangsbestikk, plastflasker, plastposer og utslipp fra kosmetikk, tekstiler, maling og bildekk.

Global avtale om marin forsøpling

Regjeringen har i år besluttet å sette av 150 millioner til et fond som skal bistå utviklingsland med å forhindre plastforsøpling. Mange land har plastforsøpling høyt på agendaen, og Norge er en pådriver internasjonalt. På et møte i FNs miljøforsamling i Nairobi i desember i år, vil Norge bidra til å løfte spørsmålet om en ny global avtale om marin forsøpling. Landene har allerede besluttet å gjennomføre en lang rekke tiltak, og om dette blir iverksatt går verdenshavene en lysere framtid i møte.