Nye værstasjoner skal gi klimadata fra Svalbardtundraen

I Arktis oppleves de globale klimaendringene spesielt sterkt. Vintrene er mildere og våtere, og det er vanskelig å forutsi konsekvensene som endringene får for arter og økosystemer på land.

--

De som deltok på befaringen for å finne egnede steder for de nye værstasjonene var forsker Åshild Ønvik Pedersen (f.v.) og ingeniør Stein Tore Pedersen fra Norsk Polarinstitutt og COAT, overingeniør Bernt Enge Larsen og forsker Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt. Foto: Ketil Isaksen / Meteorologisk institutt

--

De nye stasjonene vil være nyttige verktøy for økologene for å forstå og forutsi konsekvensene som klimaendringene har på arktiske økosystemer og for meteorologene som vil få data fra flere og nye områder av Svalbard. Foto: Ketil Isaksen / Meteorologisk institutt

Av: Forsker Åshild Ønvik Pedersen (Norsk Polarinstitutt), forsker Ketil Isaksen (Meteorologisk institutt), ingeniør Bernt Enge Larsen (Meteorologisk institutt) og ingeniør Stein Tore Pedersen (Norsk Polarinstitutt)

Det langsiktige overvåkningsprogrammet COAT skal øke kunnskapen om hvordan klimaendringer påvirker nøkkelarter i næringskjedene på Svalbardtundraen – fra beiteplanter via plantespisere og til rovdyr på toppen.

På befaring

Som et ledd i COATs arbeid var en gruppe økologer, klimaforskere og ingeniører på befaring på Nordenskiöld Land i høst. Målet vårt var å finne passende steder for å sette opp seks nye værstasjoner. Disse skal etter planen etableres i løpet av de neste to årene.
Værstasjonene skal sende data direkte inn i Meteorologisk institutt sine datasystemer og vil dekke geografiske områder som i dag ikke inngår i det eksisterende nettverket. Fra før er det 17 slike stasjoner spredt langs kysten og fjordene av øygruppa.

Klima- og værdata fra nye geografiske områder

Stasjonene vil være nyttige verktøy for økologene i arbeidet med å forstå og forutsi konsekvenser som klimaendringer har på arktiske økosystemer. Gjennom data fra dem vil vi få bedre høykvalitetsmålinger av lufttemperatur, vind, nedbør, fuktighet og snø der dyr og planter lever.

Videre vil forskere og meteorologer dra stor nytte av stasjonene fordi de leverer værdata fra områder hvor det ikke finnes denne type data fra før, og hvor det er stor menneskelig ferdsel på vinterstid. Stasjonene vil slik bidra til å øke kvaliteten på værvarslingene lokalt.

Permafrost som tiner skaper utfordringer

Befaringen gikk bra, men det viste seg å ikke være enkelt å finne lokaliteter som egnet seg for å montere de fremtidige værmasterne. Årsaken er at grunnen på Svalbard er ustabil fordi den består av løsmasser og er utsatt for permafrost som tiner. Naturlige steinblokker er ideelle steder fordi de minsker «fotavtrykket» av værstasjonene i naturen.

Foreløpig har vi peilet ut områder som dekker kyst- og innlandsområder i Adventdalen, Sassendalen og Reindalen. Dette er viktige leveområder for både reinsdyr, fjellrev og svalbardrype som alle overvåkes i regi av COAT.

Hvor stasjonene nøyaktig skal plasseres vil vi drøfte i samråd med Sysselmannen på Svalbard og andre relevante forskningsmiljøer gjennom Svalbard Integrated Earth Observing System (SIOS).

Økosystemovervåking

De første stasjonene starter etter planen å sende vær- og klimadata fra høsten 2018. Vi tror at værdata vil være viktige steg mot en god økosystemovervåkning på Svalbard, i tillegg til det allerede eksisterende nettverket av snø-, is- og permafrostmålinger fra tundraen.
Rundt stasjonene skal det bygges opp nye målesystemer for snø, is og permafrost som skal utvide den eksisterende overvåkingen.

Påvirker alle nivåer i næringskjeden

Klimaet påvirker hvert av nivåene i næringskjedene direkte, fra rovdyr på toppen til planteetere i midten og til en rekke viktige beiteplanter nederst i næringskjedene. Disse artene og nivåene er koplet i næringsrelasjoner og konkurranseforhold, for eksempel mellom ulike plantespisere. Dette gjør at den totale klimapåvirkningen kan bli både sterkere og mer komplisert enn summen av direkteeffektene, og derfor er det nødvendig med økosystembasert tilnærming til overvåkning og forskning.

En viktig del av overvåkingen i COAT er gode dataserier på de viktigste driverne av endringer hos planter og dyr. Temperatur i jordoverflaten, snødekke og dybde, is på bakken og i snøpakken er av den grunn sentrale tilstandsvariabler å overvåke.

Varsler vær og skred

COAT er nå inne i en fase hvor forskningsinfrastrukturen etableres både på Nordenskiöld Land og langs vestkysten, på Brøggerhalvøya, Sarsøyra og Kaffiøyra.

Fem sentrale institusjoner innen økosystem- og klimaforskning (Norsk Polarinstitutt, UNIS, Norsk institutt for naturforskning, UiT – Norges arktiske universitet og Meteorologisk institutt) samarbeider med forskningsinfrastruktur som skal bidra til langtidsovervåking av tundraøkosystemet. Fremover skal COAT etablere nye systemer for løpende fotoregisteringer, lydsensorer som registrerer fuglelivet, fugl, telemetri for posisjonering av mobile arter og målinger av vegetasjon.

Feltbefaringen vi nylig gjennomførte var et viktig steg på vei mot et nettverk av automatiske stasjoner som vil gi sanntidsdata som videre gir uttelling for tverrfaglige forskerteam. Samtidig er samfunnsnytten av værstasjonene uvurderlig i tider da gode værdata er en nødvendighet for å varsle både vær og skred.

---

Kronikken ble først publisert i Svalbardposten.