Vi drukner i havplast

Denne Kronikken av Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt, og Usman Ahmad Mushtaq, styremedlem EAT Foundation stod på trykk i Nordlys 16. juni 2017.

Plast i havet

Om 30 år kan det være like mye plast i havet som fisk, dersom vi ikke gjør noe.

Rask økonomisk utvikling etter andre verdenskrig har ført til vekst og velstandsøkning i store deler av verden. Hundrevis av millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom og inn i middelklassen. Aldri før i historien har det vært færre mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Samtidig har konsumtrender med høyt, men ikke bærekraftig forbruk, slått rot i land med høyt inntektsnivå. Denne utviklingen kommer med en stor omkostning på økosystemet som vi mennesker er en del av. Dette kan vi se tydeligst til havs.

Tilstanden til verdenshavene er dypt alvorlig. Hvert år slippes 8 millioner tonn plast ut i havet på verdensbasis. Samtidig bidrar det samme havet som kilde til mat, proteiner, ernæring og medisiner. En studie fra verdens økonomiforum anslår at det kan være like mye plast som fisk i havet i 2050 hvis vi ikke gjør noe. Havstrømmer, kombinert med en nedbrytningstid på flere hundre år, gjør at plastforurensningen sprer seg til alle områder, også til polarområdene. Sannsynligvis utgjør søppelet vi ser langs kysten vår mindre enn 15 % av den mengden som finnes i havrommet, mesteparten havner etter hvert på havbunnen.

Strømforholdene i Nord-Atlanteren og Barentshavet tilsier at Barentshavet kan bli en blindgate – «dead end» – for forurensning som stammer fra andre, mer befolkede områder. Over tid fører havstrømmene plasten nordover hvor den kan hope seg opp i virvelstrømmer i Barentshavet. Vi har fem store virvler i andre deler av verden hvor dette allerede er en problemstilling. Ved den mest kjente i Stillehavet, foregår det nå et pilotprosjekt for å samle opp søppel ved bruk av lenser.

I nord spiller også havisen en rolle. Når sjøvann fryser, oppkonsentreres mengden plastpartikler. Store mengder plast er derfor frosset inn i havisen i Arktis. Med global oppvarming smelter havisen og plasten tilbakeføres til vannmassene. Havisen har fungert som et midlertidig lager som langsomt tømmes.

Det mest urovekkende er allikevel at mikroplast tas opp i marine organismer og dermed blir en del av økosystemet. Degradering av plast i verdenshavene kan også føre til utslipp av giftige kjemikalier som i sin ytterste konsekvens kan være skadelige for helsen. Så langt har man ikke dokumentert negative helseeffekter av denne forurensningen, men vi trenger sårt mer forskning for å kartlegge påvirkningen av marin forsøpling og mikroplast på matsikkerhet og helse.

Den største kilden til mikroplast i Norge er slitasje og nedbrytning av bildekk. Vi finner i dag mikroplast i marine pattedyr, fugler, krabber, plankton og i 3 % av torsken langs norskekysten. Selv oppfattelsen av utrygg mat kan få store negative konsekvenser for norsk eksport av sjømat. Markedene reagerer raskt hvis usikkerheten sprer seg. God kunnskap om tilstand, prosesser og effekter vil redusere denne usikkerheten om våre rike – og så langt rene – havområder.

Sist uke var flere tusen personer fra land, næringslivet og organisasjoner samlet i New York til et toppmøte i regi av FN. Marin forsøpling var viet stor oppmerksomhet på møtet. Enigheten var stor om at nøkkelen til å håndtere plastforurensning først og fremst ligger i å strupe utslippene. Strandrydding er et godt holdningsskapende tiltak, men har dessverre bare en avbøtende effekt.

Det er derfor viktig at innsatsen i større grad rettes mot utvikling av virkemidler og tiltak som reduserer mengden av havplast, blant annet resirkulering og gjenbruk. Det er god økonomi å ta vare på plasten i stedet for å kaste den på havet. Mentalt må vi snu fra å tenke på plast som søppel til å se på den som en ressurs. I New York fortalte Adidas om sin visjon om å produsere 100 % av sine sko fra resirkulert plast. I år lager de 1 million sko av plast, neste år er målet 4 millioner. Det er avgjørende at næringslivet viser vei.

Verden har våknet til erkjennelsen av at vi er i ferd med å «drukne» i havplast. Dagens utvikling er ikke bærekraftig, verken økonomisk, miljømessig eller sosialt. Som CO2 i atmosfæren, kjenner marin forsøpling ingen grenser. Derfor må verdenssamfunnet løse dette sammen. I tiden framover vil det komme mange kreative forslag til oppryddingstiltak. Før vi iverksetter velmenende tiltak må vi sikre at vi ikke påfører naturen nye problemer. For eksempel vil opprydding på havbunnen være komplisert og ha miljøsider som må utredes nøye. Først og fremst må vi gjøre alt som er mulig for å strupe kildene slik at plasten aldri finner veien til havet. Vi sitter på et stort ansvar for at havet kan levere trygg mat til kommende generasjoner.