Trenger Norge et hav- departement?

Havet er i vinden som aldri før. Tidligere i år la Regjeringen frem en havstrategi. Senere kom Utenriksdepartementets stortingsmelding om havets rolle i utenriks- og utviklingspolitikken.

Hav

I dag er nesten 70 prosent av norsk økonomi knyttet til havet. Vi har seks ganger større havområder enn landområder, og 80 prosent av dem ligger nord for polarsirkelen. En havsatsing er også en nordområdesatsing.

Og i revidert nasjonalbudsjett kom det midler til å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø. Også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har vært krystallklar på sine ambisjoner om en havsatsing. Den tverrpolitiske enigheten tilsier at neste kapittel om havnasjonen Norge er i støpeskjeen.

Havet har vært den viktigste livsnerven for Norge i svært lang tid. Først fiskeri og handel gjennom hundrevis av år og i nyere tid olje, gass og fiskeoppdrett. Vår kultur og velstand springer ut fra det blå element. I dag er nesten 70 prosent av norsk økonomi knyttet til havet. Vi har seks ganger større havområder enn landområder, og 80 prosent av dem ligger nord for polarsirkelen. En havsatsing er også en nordområdesatsing.

Havets århundre

Blå åker, blå økonomi, havøkonomi - kjært barn har mange navn. Det er imidlertid avgjørende at havmiljøet ivaretas for å få til en vellykket utvikling av blå sektor. Vi må sikre bærekraft for miljø, økonomi og samfunn gjennom god balanse mellom bruk og vern. Utviklingen må være blågrønn. I spennet mellom utfordringer og muligheter må vi ha et helhetlig blikk og en samlet forvaltningsstrategi.

Sist uke var flere tusen deltagere samlet i New York på FNs toppmøte om hav. Erkjennelsen av at verdenshavene er avgjørende for den globale velstandsutviklingen er raskt økende. Samlet sett ligger havøkonomien på 7. plass blant verdens sterkeste økonomier. I fjor publiserte OECD en rapport som viser en dobling av verdiskapningen fra havet innen 2030, fra formidable 1500 milliarder USD i 2010. Også den fjerde industrielle revolusjonen er i ferd med å innta havrommet. Havet er i ferd med å få en renessanse og det er ingen dristig spådom å si at vi lever i havets århundre.

Havdepartement for fremtidens behov

Spørsmålet er om Norge bør organisere seg annerledes for å møte den utviklingen vi står ovenfor? Et havdepartement med et bredt fagansvar for havspørsmål kan enklere ta helhetlige og balanserte grep. Tradisjonelt har departementsstrukturen avspeilt fiskerienes sentrale posisjon. Det bør fortsette, ikke minst fordi vi har store ambisjoner om vekst også innen akvakulturnæringen. Eksportverdien av norsk sjømat kan bli femdoblet innen 2030. Allikevel er også andre områder knyttet til havet i rask utvikling og vil prege Norges økonomi og omstillingsevne - grønn skipsfart, bioøkonomi, mineralutvinning på havbunnen, autonome plattformer, avansert teknologi for overvåking av havrommet og høsting av andre biologiske ressurser enn fisk, for å nevne noen. Man kan stille spørsmål om organisering i et fiskeridepartement tilhører fortiden, mens et havdepartement møter fremtidens behov og muligheter.

Kronikken har stått på trykk i Aftenposten.